Albusnegl (Patella) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Archeogastropoda Familie: Patellidae (Albusnegler) Slekt: Patella (Albusnegl)
| To arter fins i norske farvann, men en art (Patella vulgata) er mest vanlig. Den andre arten (P. aspera) er kjent fra sterkt eksponerte steder i fjæresonen langs kysten fra Haugesund til Trøndelag mens P. vulgata er kjent langs hele kysten bortsett fra Hamningberg i Finnmark og østover til Russland. P. vulgata kan tåle saltholdighet ned til 25 promille og er vanligst fra øvre til midtre deler av fjæra. |
Beinfisk (Actinopterygii) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk)
| Det er store geografiske forskjeller på mangfoldet av fisk i norske innsjøer. Utbredelsesmønsteret er for en stor del bestemt av innvandringshistorien etter siste istid. Anadrome fisk (som lever både i salt- og ferskvann) vandret tidlig inn fra vest, og invaderte kysten etterhvert som isen trakk seg tilbake. De klarte å komme seg ganske langt innover i landet fordi landhevingen ikke hadde skapt så store hindringer ennå (dagens utbredelse er imidlertid også modifisert av menneskelig utsetting). Senere førte landhevingen til at østersjøområdet ble avstengt fra havet og dannet en stor innsjø, Ancylussjøen. Fra denne vandret artene periodevis vestover. I den første perioden kunne de mindre varmekjære artene (abbor, gjedde, sik, m. fl.) også vandre nordover og krysse det nåværende vannskillet mot Finnmark. Senere ble også denne vandringsmuligheten stengt av landhevingen. Den neste gruppen ble derfor begrenset til østlandet, og kalles også Mjøs-gruppen. Den består av fisk som f. eks. mort, lagesild og brasme. Den tredje og siste gruppen er begrenset til Østfold og Akershus, og de fleste artene har nordgrense ved Øyeren i Akershus. Hit hører arter som gjørs, flire, asp og stam.
De marine artene er naturlig nok ikke påvirket av de samme geografiske faktorene som ferskvannsartene. Det finnes mange arter som lever hele sitt liv på grunt vann langs kysten, men en del arter som lever på dypt vann eller vandrer store havstrekninger, kommer til kysten for å gyte. |
Blåskjell (Mytilus edulis) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Brunalgar (Phaeophyta) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Grønnalger (Chlorophyta) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Japansk drivtang (Sargassum muticum) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Sargassaceae Slekt: Sargassum Art: Sargassum muticum (Japansk drivtang)
| Kjennetegn: Dette er den fjerde tangarten med blærer. Den har tallrike små (2-3mm) runde flyteblærer som sit på ein liten stilk.. Algen finst frå om lag ein halv meters djup og nedover. Om våren veks det ut eittårige greiner som blir inntil 2 m lange, og har tett med blærer og små avlange blad. Om hausten løsner greinene og driv avstad.
Japansk drivtang er relativt ny i Noreg (sidan 1988) og spreier seg ved å drive laust eller festa til trestammer, båtskrog og liknande. Han veks spreidt langs kysten frå Østfold til Sogn og Fjordane. På Sørlandet er han blitt svært vanleg og likar seg best i bukter som er verna mot vind, og i sund med skjell og sandbotn. |
Krabber (Brachyura) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber)
| Den finnes en ferskvannskrabbe i Norge, ullhåndkrabben. Det er en art som er introdusert i Europa, og som forplanter seg i saltvann. Ullhåndkrabben er registrert i Glomma vassdraget. Alle andre krabber i Norge (ca. 25 arter) er helt salt- eller brakkvannslevende. Krabbene har en redusert abdomen i forhold til de andre tifotkrepsenet, og denne er bøyd inn under framkroppen. Ofte har krabbene en bred, flattrykt framkropp. Porselenskrabben og Trollkrabben hører ikke til her, men i underorden Anomura. |
Reker, tanglopper o.a krepsdyr (Crustacea Samlegruppe) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Samlegruppe: Crustacea Samlegruppe (Reker, tanglopper o.a krepsdyr)
| |
Rur (Balanidae) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Thecostraca Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger) Orden: Thoracica Familie: Balanidae (Rur)
| Kjennetegn: Lever i små, kjegleformede, hvite kalkskall. Åpningen i skallet kan lukkes med to små plater, slik at vannet kan holdes inne i skallet for å unngå å tørke ut dersom den skulle bli tørrlagt.
Tre rurartar som finst langs heile kysten:
Fjørerur (Semibalanus balanoides = Balanus balanoides) har ikkje eit kalklag på undersida, men ei relativt mjuk hinne.
Steinrur (Balanus balanus) har eit hardt kalklag på undersida.
Desse to artane har seks skjelplater og kan elles skiljast på fasongen til dei to papegøyenebbliknande platene i midten.
Vorterur (Verruca stroemia) er liten med fire skjelplater. Han finst under steinar og på skjel nedst i fjøra og vidare nedover. |
Strandsnegler (Littorina) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien) Slekt: Littorina (Strandsnegler)
| Kjennetegn: 1-3 cm store snegler med varierende farge og form avhengig av leveområde og art. Det finnes flere strandsneglearter i Norge, men de vanligste er storstrandsnegl, buttstrandsnegl og steinsnegl. De lever på litt ulike steder: Steinsnegl lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra, storstrandsnegl i den nedre halvdelen og buttstrandsnegl på grisetang. |