Artsinformasjon

Fureflagellatene er en viktig og stor gruppe i saltvann, men har relativt få arter i ferskvann. Ferskvannsformene kan ikke sende ut lys (morild) slik saltvannsformene gjør. Cellene har et karakteristisk utseende med to langsgående og en tversgående fure. Der furene møtes sitter to flageller. Den som peker i dyrets lengderetning sørger for bevegelse framover, mens den andre skaper rotasjon. Mange fureflagellater forflytter seg vertikalt etter lyset, dvs. døgnvandring. Det finnes former både med og uten cellevegg. Veggen er laget av cellulose.

Kiselalgene har skall laget av kisel, SiO ₂. De har sin hovedutbredelse i marint miljø. Det er kiselalgene som hver vår danner algeoppblomstringen i norske kystfarvann, og de regnes som en av de viktigste produsentene i sjøen. I ferskvann har de langt mindre betydning. Kiselalgene deles i to grupper ette formen på skallet; runde (sentriske) og avlange (pennate).

De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med gjeller, ekte kjever (mandibler), 2 par antenner og 2 fasett øyne, men hos noen arter kan disse karakterene være reduserte. Blandt de 35,000 artene som er kjent, er det flere som lever i ferskvann eller på land. Omtrent 240 forskjellige ferskvanns arter er kjent i Norge.

Småmaneter (Hydrozoa), stormaneter (Scyphozoa) og koralldyr (Anthozoa) hører til denne gruppen. Manet er betegnelsen på det frittsvømmende stadiet som hydrozoene og scyphozoene har, men disse har også et polypp-stadium hvor de lever festet til et fast underlag. Mer enn 99% av artene i denne gruppen lever i saltvann. Hos dem er det som regel manet-stadiet som dominerer, mens det hos ferskvannsartene er polyppstadiet som dominerer. Dyrene er ofte gjennomsiktige og lette å overse.

I denne gruppen er det plassert funn av fisk som deltakerene ikke har klart å bestemme videre.

De encellete dyrene har til nå ikke blitt behandlet i Vannprogrammet. Derfor er det få registreringer av en veldig vanlig, stor og divers gruppe.