|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Hagesnegl (Cepaea hortensis) |
Bilde: Frode Falkeberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Orden: Pulmonata (Lungesnegler) Underorden: Stylommatophora (Terrestre snegler) Familie: Helicidae (Hagesnegler) Slekt: Cepaea Art: Cepaea hortensis (Hagesnegl)
| Kjennetegn: Hagesneglen har vanligvis et glinsende gult skall. Skallet varierer riktignok mye i farge, fra rosaaktig til brunt og rødt, men har alltid opptil fem mørke streker som slynger seg rundt skallet. Sneglen blir ofte lysere (og mer gyllen) mot bakkroppen.
Utbredelse: I Norge finnes hagesneglen vanlig i store deler av Sør-Norge, men er sjelden nord for Nordland. |
Løpebiller (Carabidae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Carabidae (Løpebiller)
| Løpebillene er landlevende. De har lange bein og kan forflytte seg raskt.
Kjevene er kraftige.De fleste av våre 250 arter er rovdyr og lever av andre
insekter. |
Meitemark (Lumbricidae) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark) Orden: Haplotaxida Familie: Lumbricidae (Meitemark)
| Kjennetegn: Meitemarken har mange små ledd, og de voksne har et belte. Om du ser nøye etter, har hvert ledd fire små børster. Meitemarken er både hann og hunn på en gang, du finner åpningen for de hannlige kjønnsorganene foran beltet. De fleste barn har funnet meitemarker når de har gravd i jorda, den lever over alt.
Medlemmene av meitemarkfamilien er overveiende terrestriske og ernærer seg på organisk materiale i jordsøylen og/eller på jordoverflaten. De 19 norske artene varierer i lengde mellom 2-30 cm. |
Skolopendere (Chilopoda) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Chilopoda (Skolopendere)
| I Norge finnes omlag 25 arter. De er fra 10-50mm lange, langstrakte med 15
eller flere kroppssegmenter og ett beinpar per kroppssegment. Fargen er
vanligvis brun eller gulbrun. De har giftkjertler og er nattaktive rovdyr
som livnærer seg på midd og små insekter. |
Skrukketroll, tanglus (Isopoda) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus)
| Skrukketrollene lever både på land og i vann. De som lever ved sjøen kalles gjerne tanglus. Det er vanlig å skille tanglus fra tanglopper ved at tangloppenes kropp er flattrykt fra siden, mens tanglusene er flattrykt ovemfra. |
Snegler (Gastropoda) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler)
| Sneglene er utsyrt med en raspetunge (radula) som de bruker til å skrape algebelegg fra stener og planter. De kan også spise rotnende plantedeler og detritus, og de fungerer også som åtselspisere på f.eks. død fisk. En kan finne snegl i ferskvann, saltvann og på land. |
|
|
|
|