Artsinformasjon

Dafnier er små krepsdyr som lever i innsjøer og dammer over hele landet. De lever hovedsaklig ute i de frie vannmassene, selv om du også kan finne de langs land. Små dyr som lever ute i vannmassene kalles dyreplankton. De spiser planteplankton, og blir selv spist av større dyr, inkludert fisk.

Kjennetegn: Dafniene fanges lettest med en planktonhåv, og i et prøveglass kan du se dem som små prikker som beveger seg, 1-2 millimeter store. Når de legges under en lupe, ser du at de har et hode med en “snute” og ett stort, mørkt øye. Dafnine kan ligne på sin kusine Bosmina, me de skilles fra hverandre ved at Bosmina har en lang snabel der Dafnia har sin lille snute.

Dafnier kan formere seg uten befruktning, også kalt jomfrufødsel. Det vil si at mødre lager døtre som er genetiske kopier av seg selv. De blir raskt voksne, og kan få barn når de er to uker gamle. Voksne dafnier kan legge et nytt kull hver tiende dag, og det kan være 20 barn i ett kull. Når alle barna er døtre som selv kan produsere like mange barn, kan dafniene raskt bli mange dersom det er nok mat, slik som i en innsjø om våren når algene blomster opp.

Dafniene kan også ha vanlig formering med befrukting. Dette skjer særlig om høsten, da produserer de hanner og lager hvileegg som kan tåle tørke og frost.

Den spesielle reproduksjonsmåten gjør at dafnier er mye brukt som forsøksdyr. De har kort livssyklus, produserer mange unger, og alle barna i et kull har likt genmateriale.

Fureflagellatene er en viktig og stor gruppe i saltvann, men har relativt få arter i ferskvann. Ferskvannsformene kan ikke sende ut lys (morild) slik saltvannsformene gjør. Cellene har et karakteristisk utseende med to langsgående og en tversgående fure. Der furene møtes sitter to flageller. Den som peker i dyrets lengderetning sørger for bevegelse framover, mens den andre skaper rotasjon. Mange fureflagellater forflytter seg vertikalt etter lyset, dvs. døgnvandring. Det finnes former både med og uten cellevegg. Veggen er laget av cellulose.

Bare i Europa er det registrert mer enn 1000 arter hjuldyr, hvorav de aller fleste lever i ferskvann. De kan finnes nesten alle steder der det forekommer fuktighet, f. eks. i takrenner på hus, eller i mose og lav. Noen arter svømmer fritt og lever som plankton, og noen er forankret til et fast underlag hele livet. Andre kan veksle mellom disse to. Hjuldyrene kan derfor finnes både som bunndyr og i planktonprøver. I bunndyrprøvene er de riktignok vanskelige å finne pga. størrelsen, men når de først er funnet er de fine å se på under forstørrelse (i levende tilstand). Alle har en krans med små hår (cilier) rundt en munnåpning som ofte er ganske stor. Hårene vifter mat ned i munnen med en bevegelse som minner om ‘bølgen’ på en idrettsstadion.

Kiselalgene har skall laget av kisel, SiO ₂. De har sin hovedutbredelse i marint miljø. Det er kiselalgene som hver vår danner algeoppblomstringen i norske kystfarvann, og de regnes som en av de viktigste produsentene i sjøen. I ferskvann har de langt mindre betydning. Kiselalgene deles i to grupper ette formen på skallet; runde (sentriske) og avlange (pennate).

Tre arter er funnet i Norge.

Bildet viser arten, Anabaena affinis, som har helt rette tråder med tønneformede celler. I midten av kjeden ser du en hvilecelle. Den er mye større enn de andre cellene. (Heterocyster er ikke med på bildet). De vegetative cellene har en størrelse på 4-8 my.(1my=1/1000mm). Denne arten kan danne vannblomst sammen med andre arter av Anabaena i eutrofe miljø.

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Dinobryon crenulatum (= D. acuminatum) har celler som lever enkeltvis.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.

De Calanoide hoppekrepsene har lengre antenner og mer avlang kropp enn de cyclopoide.

Calanoide hoppekreps er de mest tallrike dyra blant zooplankton i havet, både i antall dyr og antall arter. Det er ca. 90 ulike arter i havet, der de ugjør mellom 50% og 89% av zooplanktonet.

Euastrum har karakteristisk cellevegg. Cellen har runde utvekster som bukter seg rundt cellen. Mellom de to halvdelene går en trang fure eller midje. Cellelengde er rundt 100 my og bredden er rundt 90 my.