Artsinformasjon

Dafnier er små krepsdyr som lever i innsjøer og dammer over hele landet. De lever hovedsaklig ute i de frie vannmassene, selv om du også kan finne de langs land. Små dyr som lever ute i vannmassene kalles dyreplankton. De spiser planteplankton, og blir selv spist av større dyr, inkludert fisk.

Kjennetegn: Dafniene fanges lettest med en planktonhåv, og i et prøveglass kan du se dem som små prikker som beveger seg, 1-2 millimeter store. Når de legges under en lupe, ser du at de har et hode med en “snute” og ett stort, mørkt øye. Dafnine kan ligne på sin kusine Bosmina, me de skilles fra hverandre ved at Bosmina har en lang snabel der Dafnia har sin lille snute.

Dafnier kan formere seg uten befruktning, også kalt jomfrufødsel. Det vil si at mødre lager døtre som er genetiske kopier av seg selv. De blir raskt voksne, og kan få barn når de er to uker gamle. Voksne dafnier kan legge et nytt kull hver tiende dag, og det kan være 20 barn i ett kull. Når alle barna er døtre som selv kan produsere like mange barn, kan dafniene raskt bli mange dersom det er nok mat, slik som i en innsjø om våren når algene blomster opp.

Dafniene kan også ha vanlig formering med befrukting. Dette skjer særlig om høsten, da produserer de hanner og lager hvileegg som kan tåle tørke og frost.

Den spesielle reproduksjonsmåten gjør at dafnier er mye brukt som forsøksdyr. De har kort livssyklus, produserer mange unger, og alle barna i et kull har likt genmateriale.

Tre arter er funnet i Norge.

De cyclopoide hoppekrepsene har rundere kropp og kortere antenner enn de calanoide.

Slekten Staurastrum har horn eller utvekster og celleveggen er taggete. Myrvann har rik forekomst av denne slekten. Cellen tar seg helt forskjellig ut alt etter som en ser den fra siden eller ovenfra.

Bildet viser arten, Anabaena affinis, som har helt rette tråder med tønneformede celler. I midten av kjeden ser du en hvilecelle. Den er mye større enn de andre cellene. (Heterocyster er ikke med på bildet). De vegetative cellene har en størrelse på 4-8 my.(1my=1/1000mm). Denne arten kan danne vannblomst sammen med andre arter av Anabaena i eutrofe miljø.

Denne trådformede grønnalgen har siksakformdede kloroplaster og er lett å identifisere. Den forekommer både i plankton og som fasatsittende på stein og kvister og lignende.

Fragilaria danner kolonier hvor cellene ligger parallellt.

Slekten Mallomonas omfatter enkeltlevende frittsvømmende flagellater hvor cellen er dekket av silisiumskjell med nålelignende utvekster. Det gir et hårete utseende i lysmikroskop. De enkelte artene har spesiell utforming av skjellene og artsbestemmelse kan derfor bare skje ved bruk av elektron-mikroskop. Arter innen slekten forekommer i ulike typer vann. Størrelsen på cellen varierer fra 20-60 my, alt etter art.

Bildet viser typisk buskformet koloni.

Denne slekten Eudorina har kolonier, oftest med 32 celler. Cellediameteren variere rundt 12-24 my, hele kolonien kan bli opp til 200my. (1my=1/ 1000mm).

Cellene er kuleformede og frie fra hverandre. To flageller på hver celle. Svært vanlig i planktontrekk i ulike vanntyper. Slekten Eudorina har mye til felles med slekten Pandorina og kanskje blir disse slektene slått sammen i framtiden.

Danner stjerneformede kolonier. Cellene er festet til hverander i enden. Dette er en av de vanligste kiselalgene i ferskvannsplankton.

Cellelengde til Asterionella formosa er 40-80my.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.