Artsinformasjon

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Den finnes en ferskvannskrabbe i Norge, ullhåndkrabben. Det er en art som er introdusert i Europa, og som forplanter seg i saltvann. Ullhåndkrabben er registrert i Glomma vassdraget. Alle andre krabber i Norge (ca. 25 arter) er helt salt- eller brakkvannslevende. Krabbene har en redusert abdomen i forhold til de andre tifotkrepsenet, og denne er bøyd inn under framkroppen. Ofte har krabbene en bred, flattrykt framkropp. Porselenskrabben og Trollkrabben hører ikke til her, men i underorden Anomura.

Skallus-artane har eit skall satt saman av 8 tverrdelte plater. Noe under ti arter fins i farvann i Nordvest Europa. Alle artene er planteetere som skraper alger av harde substrat.

Kjennetegn: Rekene har auga på stilk og kan berre blandast saman med gruppa mysidar. Det er fleire trekk som skil dei, mellom anna at dei ikkje har like mange bein. Dessutan har mysidane ein rugepose på undersida og blir gjerne kalla pungreker.

Artsbestemming: Rekene kan skiljast på forma til rostrum (som stikk fram mellom auga som ein mellomlaldersk rustninghjelm, gjerne med taggar) eller på forma eller lengda av utvekstar eller kroppsplateform.

Sjøstjerner har fem eller flere armer med tubeføtter på undersiden. Tubeføttene brukes til bevegelse og til å åpne skjell, og styres ved hjelp av trykk i et vannkanal- system. Langs norskekysten finnes det rundt ti arter.

Kjennetegn: 1-3 cm store snegler med varierende farge og form avhengig av leveområde og art. Det finnes flere strandsneglearter i Norge, men de vanligste er storstrandsnegl, buttstrandsnegl og steinsnegl. De lever på litt ulike steder: Steinsnegl lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra, storstrandsnegl i den nedre halvdelen og buttstrandsnegl på grisetang.

Kjennetegn: Svamper er primitive flercellede dyr uten egentlige organer. Svampene kan ikke artsbestemmes skikkeleg uten mikroskop og generelt kjenner vi lite til økologien og utbredelsen til disse dyrene. Formen på kiselnålene er viktige artskjenneteikn.

De fleste artene er marine, men noen få finnes også i ferskvann.

I Norge har vi fem ferskvannsarter. Svampane i ferskvann har en gelélignende grunnsubstans. I denne substansen finnes cellene og en rekke kiselnåler som utgjør skjelettet. På overflaten finnes små åpninger der vann suges inn. Inne i svampen blir vannet filtrert for næringspartikler før det strømmer ut gjennom små åpningar.

Svampene er inndelt i fire klasser, kalksvampar (Calcarea), kisel- og hornsvampar (Demospongiae), Glassvamper (Hexactinellida), og Korallsvamper (Sclerospongiae). Bare arter i klassene Calcarea og Demospongiae finnes langs norskekysten, og det er bare Demospongiae som har arter som lever i ferskvann.

Vanlig sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp.

Marin slekt. En art er funnet i Sælenvannet ved Bergen av Fyllingsdalen vg. skole. Rur lever fastsittende på klipper, brygger, båter, etc., men larven er frittsvømmende. Sælenvannet har innsig av sjøvann ved flo, og rur-larver kan derfor ha kommet inn.