Artsinformasjon

Kjennetegn: Hoppekrepsene har fått navn etter svømmemåten. Når de slår med antennene spretter de framover i byks som kan være flere ganger kroppslengden. De er fra 0.5 til 5 mm store, og er vanlige innslag både blant plankton og i bunndyrprøver.

De lever av å filtrere partikler fra vannet; alger, detritus, rotatorier og mindre dyr. Noen er også utpregede rovdyr. Hoppekreps fins både i saltvann og i stillestående vann/innsjøer.

Muslingkrepsene (Ostracoda) har tolappede skall som vannloppene, men sterkere. Hode- og bryst/bakkropp er vanskelig å skille fordi skallet dekker begge uten noen godt markert overgang. Generelt mangler muslingkrepsene gode ytre artskjennetegn, og er derfor svært vanskelig å bestemme.

De encellete dyrene har til nå ikke blitt behandlet i Vannprogrammet. Derfor er det få registreringer av en veldig vanlig, stor og divers gruppe.