Hoppekreps (Copepoda) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps)
| Kjennetegn: Hoppekrepsene har fått navn etter svømmemåten. Når de slår med antennene spretter de framover i byks som kan være flere ganger kroppslengden. De er fra 0.5 til 5 mm store, og er vanlige innslag både blant plankton og i bunndyrprøver.
De lever av å filtrere partikler fra vannet; alger, detritus, rotatorier og mindre dyr. Noen er også utpregede rovdyr. Hoppekreps fins både i saltvann og i stillestående vann/innsjøer. |
Libeller (Anisoptera) |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Odonata (Øyenstikkere) Underorden: Anisoptera (Libeller)
| Libellene mangler tilsynelatende de karakteristiske gjellevedhengene på bakkroppen. Dette skyldes at gjellene er helt eller delvis trukket inn i bakkroppen. Ved å suge vann inn gjennom anus, får larvene friskt vann over gjellene. Libelle-nymfene er kraftigere enn de slanke vannymfene. |
Myredderkopp (Dolomedes fimbriatus) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Araneae (Edderkopper) Familie: Pisauridae (Rovedderkopper) Slekt: Dolomedes Art: Dolomedes fimbriatus (Myredderkopp)
| Kjennetegn: Vår største frittlevende edderkopp. Langs kroppen har den to langsgående striper som enten kan være hvite eller lysegule. Med de lange bena kan myredderkoppen gå på vannoverflaten.
Leveområde: Den ser ut til å være mer eller mindre avhengig av åpent stående vann. Delvis gjengrodde myrer er sannsynligvis den beste lokaliteten for myredderkoppen.
Næring: Jakter på byttedyr som rompetroll, småfisk og større insekter. |
Vannløpere (Gerridae) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hemiptera (Nebbmunner) Underorden: Heteroptera (Teger) Familie: Gerridae (Vannløpere)
| Slanke dyr med lange bein. Tilpasset et liv på vannoverfalten. Tett vannavstøtende hårkledning over hele kroppen hindrer at dyret blir vått, og man kan se dem løpende på de fleste noenlunde stille vannforekomster. Løpingen består egentlig av å ro seg framover med det midterste beinparet, mens det bakre beinparet henger etter som styring. Forbeina brukes til å fange byttedyr. |
Vannymfer (Zygoptera) |
Bilde: Brage Førland | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Odonata (Øyenstikkere) Underorden: Zygoptera (Vannymfer)
| Vannymfene har tre bladformete gjellevedheng som kan minne litt om haletrådene til døgnfluelarver. Disse vedhengene er imidlertid kortere og bredere enn haletråder. Vannymfene har heller ikke gjeller langs sidene av bakkroppen slik døgnfluene har. |
Virvlere (Gyrinidae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Gyrinidae (Virvlere)
| Disse billene observeres gjerne i grupper som svømmer rundt på vannoverflaten. De har todelte fasettøyne, den ene delen er tilpasset å se i vann, den andre til å se i luft. Når farer dukker opp kan de både dykke og gjøre hopp over vannoverflaten. Virvlene er rovdyr og spiser insekter som faller ned på vannoverflaten. To slekter med tilsammen elleve arter er funnet i Norge. |
Vårfluer (Trichoptera) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Trichoptera (Vårfluer)
| Kjennetegn: Vårfluelarvene lever i vann, der de fleste bygger seg et hus av materiale fra omgivelsene (planter, sand, småstein osv.) for å beskytte seg selv. Noen er også frittlevende, og spinner nett istedenfor å bygge hus. Ofte blir larvene oppdaget ved at elevene ser at huset begynner å vandre. De har store kjever og er skikkelige rovdyr. De voksne vårfluene er hårete.
Vårfluelarvene er viktig føde for fisk og vannfugler. |