Blåskjell (Mytilus edulis) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22209/574411170ee39/blaskjell_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Haneskjell (Chlamys islandica) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/54466/58204ac4a8576/haneskjell_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Pectinidae (Kamskjell) Slekt: Chlamys Art: Chlamys islandica (Haneskjell)
| Kjennetegn: Skalldiameter opptil 11 cm. Rød i toppskall og grå i bunnskall. Tettsittende radiære ribber.
Utbredelse: Dette er en ekte arktisk art som forekommer i størst antall langs Finnmarkskysten på sandbunn på 3- 15 meters dyp. Den er registrert så langt syd som Bergen, men her kun som små dvergaktige eksemplarer. |
Posthornmark (Spirorbis sp.) |
![Posthornmark](/innsendt/bilder/vedlegg/21484/574598d4e21ad/posthornmark_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark) Orden: Sabellida Familie: Spirorbidae Slekt: Spirorbis Art (sp.): Spirorbis sp. (Posthornmark)
| Kjennetegn: Posthornmarken har fått navn etter formen på huset, som er et spiralformat kalkrør. Diameteren er kun 3-4 mm. Vokser på brunalger.
Artsbestemming: Det fins arter i andre slekter som har liknende rørform (t.d. Circeis spirillum), men de finnes generelt dypere enn fjæra. Posthornmark brukes gjerne om alle Spirorbis-arter. Spirorbis tridentatus fins, som S. spirorbis og S. rupestris, langs heile kysten fra midten av fjæra og nedover. Navnet tridentatus kommer av at marken har et tretanna hus, eller rettere sagt har huset en bølga overflate med tre toppar. Spirorbis spirorbis er vanlig på tang, og Spirorbis tridentatus under steiner og i sprekker. |
Rur (Balanidae) |
![Fire arter rur](/innsendt/bilder/vedlegg/21895/5744188f4c555/fire_arter_rur_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Thecostraca Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger) Orden: Thoracica Familie: Balanidae (Rur)
| Kjennetegn: Lever i små, kjegleformede, hvite kalkskall. Åpningen i skallet kan lukkes med to små plater, slik at vannet kan holdes inne i skallet for å unngå å tørke ut dersom den skulle bli tørrlagt.
Tre rurartar som finst langs heile kysten:
Fjørerur (Semibalanus balanoides = Balanus balanoides) har ikkje eit kalklag på undersida, men ei relativt mjuk hinne.
Steinrur (Balanus balanus) har eit hardt kalklag på undersida.
Desse to artane har seks skjelplater og kan elles skiljast på fasongen til dei to papegøyenebbliknande platene i midten.
Vorterur (Verruca stroemia) er liten med fire skjelplater. Han finst under steinar og på skjel nedst i fjøra og vidare nedover. |
Sandskjell (Mya) |
![Sandskjell](/innsendt/bilder/vedlegg/20997/528005b9e6085/mya_arenaria_1__280_1e0.gif) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Myacidae Slekt: Mya (Sandskjell)
| Det finnes to arter av sandskjell i Norge. |
Skivesnegl (Planorbidae) |
![Skivesnegl](/innsendt/bilder/vedlegg/21987/51c1a2d263018/vanlig_skivesnegl_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Orden: Pulmonata (Lungesnegler) Underorden: Basommatophora (Vannlungesnegler) Overfamilie: Planorboidea Familie: Planorbidae (Skivesnegl)
| 11 arter fordelt på 8 slekter i Norge. Skallene er som navnet sier skiveformet, og har ofte en kjøl som vender ned mot undersiden. Artene har ofte rødt blod. |
Snegler (Gastropoda) |
![Snegl](/innsendt/bilder/vedlegg/20745/527fe526dc934/b-008_nucella_lapillus_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler)
| Sneglene er utsyrt med en raspetunge (radula) som de bruker til å skrape algebelegg fra stener og planter. De kan også spise rotnende plantedeler og detritus, og de fungerer også som åtselspisere på f.eks. død fisk. En kan finne snegl i ferskvann, saltvann og på land. |
Tanglopper (Amphipoda) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21331/57441d8de9846/tangloppe_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Amphipoda (Tanglopper)
| Kjennetegn: Tanglopper er rekeliknende dyr. De fleste lever i saltvann, men representanter finnes både på land og i ferskvann. I saltvann finnes den ofte i store mengder under tang i fjæra. Det er vanlig å skille tanglopper fra tanglus ved at tanglusenes kropp er flattrykt ovenfra, mens tangloppene er flattrykt fra siden. |