Artsinformasjon

Slekten Staurodesmus har utvekster eller horn. Veggen er glatt uten vorter eller tagger.

Ceratium hirundinella har tre lange lange horn på underkroppen som gjør den lett kjennelig og hvor cellens overdel er forlenget til et langstrakt horn. Formen kan variere. Meget vanlig art i ulike vanntyper. Relativt stor (> 100 µm lang). Ferskvannsart.

Se slektskommentar.

Slekten Closterium har svært lange celler, mange kan bli over 400 my i lengden. Cellene er smale, sylindriske, bøyde og avsmalnet i endene. På dansk kalles denne gruppen for månealger. Cellene er todelte, men mangler midje.
Ofte med en vakuole i spissen med kalkkrystaller.

Artene i slekten Closterium er svært variable og dermed ikke like lette å bestemme. Slekten tilhører koblingsalgene, en undergruppe av grønnalger.

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Oocystis danner autosporer. Bildet viser tre ellipse-formede autosporer som ligger innenfor en kraftig morcellevegg. Autosporene frigjøres ved at morcelleveggen sprekker opp.

O.lacustris har elliptiske celler som finnes i ovale kolonier. Cellelengden rundt 10 my.

En av de mest karakteristiske artene i oligotrofe vann.

Diameter 1-30 my. Enkle tråder uten forgrening. Endecellene kan ha en annen form enn de andre cellene. Tråden kan ha en krypende bevegelse på fast underlag. Noen ganger danner trådene tette matter, mørkegrønn eller blågrønn på farge. Meget vanlig i alle typer vann, enten planktonisk eller bentisk.Kan også forekomme I luft på våte stener eller jord.

Slekten Scenedesmus er en av de vanligste slektene av grønnalger.

Pyrenoidene, knyttet til stivelsesproduksjonen, er tydelige hos alle artene. Koloniene dannes ved at cellene henger sammen etter deling. Hos noen får endecellene spesielle utvekster. Scenedesmus krever næringsrike vann- masser. Den er lett å holde i kultur og brukes som næringsorganisme for andre organismer.

Slekten Gomphosphaeria kjennetegnes ved store runde kolonier hvor cellene ligger i overflaten av en slimkule. Koloniene kan være 100 my eller 1/10 mm.
Cellene inneholder gassvakuoler som gjør at de flyter opp til overflaten hvor de kan danne store forekomster under oppblomstring.
Gomphosphaeria finnes ofte i eutrofe (næringsrike) vann

Slekten Synura er svært vanlig i ferskvann og kan ha rikelig forekomst i oligotrofe og mesotrofe vann.
Cellene henger sammen i kolonier. Hver celle har et dekke av plater på overflaten, laget av kisel. Disse platene har et fint mønster.

Alle cellene har flageller og hele kolonien svømmer livlig i vannet.

Bildet viser typisk buskformet koloni.

Grønnalge-slekten Pediastrum er lett kjennelig. Kolonien danner en stor flat skive hvor de enkelte cellene er tydelige og hvor randcellene er annerledes utformet enn cellene i midten. Diameteren kan bli over 200 my.
Bildet øverst er tatt fra fiksert materiale og her er celleveggen tydelig. Noen celler er uten innhold og de har to tydelige pyrenoider. Pyrenoidene har med stivelsesproduksjonen å gjøre. Vanlig forekommende slekt i eutrofe vann.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.