Artsinformasjon

Det finnes syv underfamilier med tilsammen ca. 5-600 arter i Norge. Fjærmyggene er en av de mest artsrike gruppene i en innsjø.

Kjennetegn: Larvene ser ved første øyekast ut som små makk, men under lupe finner vi at de har hodekapsel med øyne og kjever, og små vorteføtter. Kan ha ulike farger, som rød, brun, hvit og gjennomsiktig. Hodekapselen er ofte mørkere, eller med mørkere “snute”.

Fjærmygg kan være viktige indikatorer på forurensing. De voksne hannene kjennetegnes ved store fjærformete antenner. Myggsvermene vi kan se langs kanten av innsjøer er ofte fjærmygghanner som svermer i påvente av at en hunnene skal infinne seg. Fjærmyggene stikker ikke.

Kjennetegn: Et skrukketroll (tanglus) som lever i ferskvann. Kroppen har mange ledd, og et beinpar på hvert ledd. Ett par lange antenner, og ett par kortere antenner.

I Norge har dette karakteristiske ferskvannskrepsdyret sin hovedutbredelse på Østlandet. Den forekommer ellers i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Arten er en bunnform, som kan opptre i svært høye tettheter, særlig i næringsrike innsjøer med mye vannplanter. Den tolererer lavt oksygen-innhold, og finnes derfor også i kraftig forurensede vann. Forsuring er den derimot mindre tolerant overfor, og ser ut til å forsvinne ved pH under 5,0. Den kan være et viktig byttedyr for mange fiskearter.

Lengde: Inntil 25 mm.

Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue.

Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet.

Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne.

Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil.

Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene.

Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene.

Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit.

Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Muslingkrepsene (Ostracoda) har tolappede skall som vannloppene, men sterkere. Hode- og bryst/bakkropp er vanskelig å skille fordi skallet dekker begge uten noen godt markert overgang. Generelt mangler muslingkrepsene gode ytre artskjennetegn, og er derfor svært vanskelig å bestemme.

Utbredt i hele Sør-Norge nord til Trondheim. Arten er tolerant, og finnes i alt fra oligotrofe til eutrofe vann og dammer, også i dystrofe og humuspåvirkede vann. Tåler også vann med lav saltholdighet. Den store ryggsvømmeren blir ca. 15-16 mm lang, og kan ta store byttedyr.

Arten er registrert på Østlandet og i Nord- Norge. Larvene synes å være begrenset til dammer uten fisk.

Dette er en art som ser ut til å være relativt sjelden i Norge, men er tidligere registrert i Østfold, Akershus, Buskerud og Aust Agder. Arten lever i næringsrike dammer gjerne med en pH > 6, og J. T. Jastery (1981) foreslår i sin artikkel om utbredelse og økologi hos norske vannteger at en videre undersøkelse av næringsrike dammer i Øst-Norge vil føre til flere registreringer. En slik undersøkelse er utført av Hov videregående skole, og vi har fått en registrering av arten fra Hovsdammen i Askim (Østfold).

Arten er funnet over hele landet, og lever i næringsfattige og humusrike sjøer med mye mose og annen vegetasjon.

En vanlig art, men ikke registrert nord for Nordland. Synes å foretrekke små tjern, og er ofte en dominerende art i dammer med råtnende blader. Finnes også i eutrofe sjøer.

Ikke funnet på Vestlandet eller Nord for Sør- Trøndelag. Nymfene lever i middels næringsrikt til nærinksrikt, rennende eller stillestående vann og er intolerante for lav pH. Tåler noe saltholdighet.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

C. flavicans er den vanligste arten svevemygg i Norge, og den eneste som klarer seg sammen med fisk. Larvene vandrer gjerne ned i bunnsedimentet om dagen, men kommer opp for å spise om natten.

En vanlig art over hele landet. Tolerant, og lever i stillestående og rennende vann med mye vegetasjon.

Unge individer lar seg ikke identifisere med sikkerhet.

2 arter av denne underslekten i Norge. Hunnene kan ikke skilles med sikkerhet. Noen ganger også vanskelig med atypiske hanner.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

Arten har nordgrense i Trøndelag/Nordland. Arten finnes i næringsfattige til middels næringsrike dammer eller vann med mye vegetasjon. I England også i næringsrike vann. Foretrekker pH > 6. Er også funnet i brakkvann.