Artsinformasjon

Slekten Merismopedia danner helt flate kolonier som ligger i ett plan og som er typisk velorganisert ved at det dannes to cellerader. Den kan danne store flak og er ganske vanlig i næringsfattige (oligotrofe) innsjøer og i brakkvann. Hver celle er 5-10 my.

Slekten Staurastrum har horn eller utvekster og celleveggen er taggete. Myrvann har rik forekomst av denne slekten. Cellen tar seg helt forskjellig ut alt etter som en ser den fra siden eller ovenfra.

Denne trådformede grønnalgen har siksakformdede kloroplaster og er lett å identifisere. Den forekommer både i plankton og som fasatsittende på stein og kvister og lignende.

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Diameter 1-30 my. Enkle tråder uten forgrening. Endecellene kan ha en annen form enn de andre cellene. Tråden kan ha en krypende bevegelse på fast underlag. Noen ganger danner trådene tette matter, mørkegrønn eller blågrønn på farge. Meget vanlig i alle typer vann, enten planktonisk eller bentisk.Kan også forekomme I luft på våte stener eller jord.

Slekten Mallomonas omfatter enkeltlevende frittsvømmende flagellater hvor cellen er dekket av silisiumskjell med nålelignende utvekster. Det gir et hårete utseende i lysmikroskop. De enkelte artene har spesiell utforming av skjellene og artsbestemmelse kan derfor bare skje ved bruk av elektron-mikroskop. Arter innen slekten forekommer i ulike typer vann. Størrelsen på cellen varierer fra 20-60 my, alt etter art.

Dinobryon crenulatum (= D. acuminatum) har celler som lever enkeltvis.

Dinobryon bavaricum har påfallande langt hus. Huslengden kan være opp til 120 my. Denne er svært vanlig i oligotrofe miljø.

Tynne og vanskelige å se. Indikator for oligotroft vatn.

Den eneste virkelig vannlevende edderkoppen. Den bygger en “klokke” mellom vannplanter, og henter luftbobler i overflaten som den fyller klokken med. I klokken legger den eggene, og ungene klekker her. Hos oss bare kjent fra Østlandet og Porsanger i Finnmark.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.