|
|
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Løvsanger (Phylloscopus trochilus) |
Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Aves (Fugler) Orden: Passeriformes (Spurvefugler) Familie: Phylloscopidae (Bladsangerfamilien) Slekt: Phylloscopus (Bladsangere) Art: Phylloscopus trochilus (Løvsanger)
| Kjennetegn: Løvsanger har en myk fløytende og melodisk sang.
Utbredelse: Løvsangeren er mest tallrik i løvskog men finnes over hele landet i ulike habitater fra kystøyer til vierbeltet på fjellet. Løvsangeren er trolig vår mest tallrike spurvefugl.
Forflytninger: Den ankommer hekkeplassen i slutten av april/i løpet av mai og trekker i august-september til tropisk Afrika.
Hekkebiologi: Løvsanger legger 6-7 egg i et kulerundt reir som regel plassert godt skjult på bakken. Etter klekking mates ungene i reiret 13-14 dager, og i 10-12 dager utenfor reiret. Løvsangeren kan ha to reir i løpet av sesongen. |
Stikkemygg (Culicidae) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Diptera (Tovinger) Underorden: Nematocera (Mygg) Familie: Culicidae (Stikkemygg)
| Kjennetegn: Dette er en gruppe tovinger som er velkjent for de fleste. I Norge finner vi i underkant av 40 arter i denne familien. Det er subtile karakterer som skiller noen av artene i denne familien så det kan være vanskelig å bestemme stikkemygg til art.
Nesten alle artene i denne familien er blodsugere, men det er bare hunnmyggen som suger blod. Hun trenger et blodmåltid for å kunne utvikle eggene. Hannen lever av nektar og andre plantesafter.
Larvene lever i stillestående vann, der de henger i overflatehinnen. De er meget sårbare for predasjon fra fisk, og finnes ikke i vann der det også finnes fisk. |
|
|
|
|