Artsinformasjon

Kjennetegn: Døgnfluene er lett kjennelige på de tre haletrådene. De kan bare forveksles med nymfer av øyenstikkere, som også kan ha tre utvekster bak. Men øyenstikkere har bladformete gjeller, det er bare døgnfluelarvene som har tre tråder.

Døgnfluenes voksne liv er kort, og de tar ikke til seg føde etter at de har forlatt vannet. Noen arter lever mindre enn et døgn, andre kan leve opptil en uke. De er dårlige flygere og finner partnere i nærheten av der de har klekket. All tiden som voksen går med til å finne partner, parre seg og legge egg før de dør.

Vannkjærer (Hydrophilidae) blir av mange eksperter delt opp i flere familier. Artene varierer i størrelse fra 3 til 50 mm! Som gruppe viser de ingen utpregete tilpasninger til liv i vann, og de voksne kan forlate vannet i kortere eller lengre tidsrom. Overflaten på dekkvingene er spesielt utformet slik at det legger seg en tynn hinne av luft på dem når billen dykker. Dette utgjør luftreserven som billen tar med seg ned. På grunn av dette luftlaget ser billen helt sølvaktig ut nede i vannet. Noen arter har behårete bein for å lette svømmingen, men de fleste artene er dårlige svømmere og rusler mest rundt på bunnen, på frisk eller råtnende vegetasjon.

Vannmidd er en gruppe med mange navn, de blir kalt både Hydracarina, Hydrachnidia og Hydrachnellae. De er små (1-5 mm), runde edderkoppdyr som er lette å kjenne på at de har uleddet kropp og åtte bein. Vi har ca. 150 arter vannmidd i Norge, men i andre deler av verden finnes det over 5000 arter i denne gruppen. På sørligere breddegrader lever de i de fleste typer ferskvann, fra store elver til hulrom i trær. I Norge lever de fleste middlarver som parasitter på insekter, mens de voksne middene er frittlevende rovdyr som spiser både insekter og andre evertebrater. Noen arter finnes i dyreplanktonet, andre er bunndyr. Mange vannmidd har fine farger og mønstere på kroppen som er spennende å studere i stereolupa. De lever i innsjøer og bakevjer i elver og bekker.