miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Dvergdøgnfluer (Caenis)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Ephemeroptera (Døgnfluer)
Familie: Caenidae
Slekt: Caenis (Dvergdøgnfluer)

Fire arter registrert i Norge. To av disse kan betegnes som sjeldne.

Hoppekreps (Copepoda)
Bilde: Per-Otto Johansen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Copepoda (Hoppekreps)

Kjennetegn: Hoppekrepsene har fått navn etter svømmemåten. Når de slår med antennene spretter de framover i byks som kan være flere ganger kroppslengden. De er fra 0.5 til 5 mm store, og er vanlige innslag både blant plankton og i bunndyrprøver.

De lever av å filtrere partikler fra vannet; alger, detritus, rotatorier og mindre dyr. Noen er også utpregede rovdyr. Hoppekreps fins både i saltvann og i stillestående vann/innsjøer.

Insekter (Insecta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
 
Ryggsvømmere (Notonectidae)
Bilde: Halvard Hatlen (CC BY-SA 3.0)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Hemiptera (Nebbmunner)
Underorden: Heteroptera (Teger)
Familie: Notonectidae (Ryggsvømmere)

Kjennetegn: Ryggsvømmere har takformet rygg, og svømmer med buken opp. De “ror” gjennom vannet ved å bruke de lange bakbeina sine som årer, og de flyr også godt. Ryggsvømmere er rovdyr som jakter på andre insekter, rumpetroll og småfisk.

Posisjonen med buken opp i vannet, er styrt av lys og ikke gravitasjonskraften. Hvis du putter en ryggsvømmer i et akvarium belyst fra undersiden, vil ryggsvømmere svømme med buken ned!

Vannkjærer (Hydrophilidae)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Coleoptera (Biller)
Familie: Hydrophilidae (Vannkjærer)

Vannkjærer (Hydrophilidae) blir av mange eksperter delt opp i flere familier. Artene varierer i størrelse fra 3 til 50 mm! Som gruppe viser de ingen utpregete tilpasninger til liv i vann, og de voksne kan forlate vannet i kortere eller lengre tidsrom. Overflaten på dekkvingene er spesielt utformet slik at det legger seg en tynn hinne av luft på dem når billen dykker. Dette utgjør luftreserven som billen tar med seg ned. På grunn av dette luftlaget ser billen helt sølvaktig ut nede i vannet. Noen arter har behårete bein for å lette svømmingen, men de fleste artene er dårlige svømmere og rusler mest rundt på bunnen, på frisk eller råtnende vegetasjon.