Artsinformasjon

Buksvømmerne har relativt flat rygg uten kjøl. De svømmer normalt med buken ned, men kan også ta seg en flygetur i luften hvis været er varmt. De fleste artene er plantespisere. Hannen “synger” paringssang ved å gni forbena mot riller på siden av hodet.

Kjennetegn: Døgnfluene er lett kjennelige på de tre haletrådene. De kan bare forveksles med nymfer av øyenstikkere, som også kan ha tre utvekster bak. Men øyenstikkere har bladformete gjeller, det er bare døgnfluelarvene som har tre tråder.

Døgnfluenes voksne liv er kort, og de tar ikke til seg føde etter at de har forlatt vannet. Noen arter lever mindre enn et døgn, andre kan leve opptil en uke. De er dårlige flygere og finner partnere i nærheten av der de har klekket. All tiden som voksen går med til å finne partner, parre seg og legge egg før de dør.

Kjennetegn: Hoppekrepsene har fått navn etter svømmemåten. Når de slår med antennene spretter de framover i byks som kan være flere ganger kroppslengden. De er fra 0.5 til 5 mm store, og er vanlige innslag både blant plankton og i bunndyrprøver.

De lever av å filtrere partikler fra vannet; alger, detritus, rotatorier og mindre dyr. Noen er også utpregede rovdyr. Hoppekreps fins både i saltvann og i stillestående vann/innsjøer.

Libellene mangler tilsynelatende de karakteristiske gjellevedhengene på bakkroppen. Dette skyldes at gjellene er helt eller delvis trukket inn i bakkroppen. Ved å suge vann inn gjennom anus, får larvene friskt vann over gjellene. Libelle-nymfene er kraftigere enn de slanke vannymfene.

Kjennetegn: Vår største frittlevende edderkopp. Langs kroppen har den to langsgående striper som enten kan være hvite eller lysegule. Med de lange bena kan myredderkoppen gå på vannoverflaten.

Leveområde: Den ser ut til å være mer eller mindre avhengig av åpent stående vann. Delvis gjengrodde myrer er sannsynligvis den beste lokaliteten for myredderkoppen.

Næring: Jakter på byttedyr som rompetroll, småfisk og større insekter.

Kjennetegn: Ryggsvømmere har takformet rygg, og svømmer med buken opp. De “ror” gjennom vannet ved å bruke de lange bakbeina sine som årer, og de flyr også godt. Ryggsvømmere er rovdyr som jakter på andre insekter, rumpetroll og småfisk.

Posisjonen med buken opp i vannet, er styrt av lys og ikke gravitasjonskraften. Hvis du putter en ryggsvømmer i et akvarium belyst fra undersiden, vil ryggsvømmere svømme med buken ned!

Finnes i hele Norge. Dette er den eneste edderkoppen i vår del av verden som er tilpasset et liv utelukkende i vann. Ved hjelp av hårkledningen tar edderkoppen med seg luft til “dykkerklokkene” som den spinner mellom vannplantene eller i bunnsubstratet. Disse dykkerklokkene fungerer senere som lunger. Vannedderkoppen jakter i vannet, mens fortæring av byttet og hvile foregår i “dykkerklokka”. Yngle- og overvintringsklokkene er spesielt tettspunnete.
Vannedderkoppen er tolerant, og lever i alt fra smådammer på strandenger og næringsrike lavlandsjøer til dystrofe myrtjern i fjellet.

Slanke dyr med lange bein. Tilpasset et liv på vannoverfalten. Tett vannavstøtende hårkledning over hele kroppen hindrer at dyret blir vått, og man kan se dem løpende på de fleste noenlunde stille vannforekomster. Løpingen består egentlig av å ro seg framover med det midterste beinparet, mens det bakre beinparet henger etter som styring. Forbeina brukes til å fange byttedyr.

Vannmidd er en gruppe med mange navn, de blir kalt både Hydracarina, Hydrachnidia og Hydrachnellae. De er små (1-5 mm), runde edderkoppdyr som er lette å kjenne på at de har uleddet kropp og åtte bein. Vi har ca. 150 arter vannmidd i Norge, men i andre deler av verden finnes det over 5000 arter i denne gruppen. På sørligere breddegrader lever de i de fleste typer ferskvann, fra store elver til hulrom i trær. I Norge lever de fleste middlarver som parasitter på insekter, mens de voksne middene er frittlevende rovdyr som spiser både insekter og andre evertebrater. Noen arter finnes i dyreplanktonet, andre er bunndyr. Mange vannmidd har fine farger og mønstere på kroppen som er spennende å studere i stereolupa. De lever i innsjøer og bakevjer i elver og bekker.

Vannymfene har tre bladformete gjellevedheng som kan minne litt om haletrådene til døgnfluelarver. Disse vedhengene er imidlertid kortere og bredere enn haletråder. Vannymfene har heller ikke gjeller langs sidene av bakkroppen slik døgnfluene har.