Blåskjell (Mytilus edulis) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22209/574411170ee39/blaskjell_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Fjæremark (Arenicola marina) |
![Fjæremark](/innsendt/bilder/vedlegg/48589/57441791388da/fjaremark_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark) Orden: Capitellida Familie: Arenicolidae Slekt: Arenicola Art: Arenicola marina (Fjæremark)
| Kjennetegn: Dersom vi ikke graver i sanden, kan vi vanligvis ikke se fjæremarken. Vi kan likevel observere fjæremarken indirekte gjennom ekskrementene som skyves ut av sandkanalene, og blir liggende som kveiler rundt åpningen. Marken blir oppptil 35 cm lang og er rød (gjerne med blåskjær), rosa, gul, grønn eller olivenfarget.
Leveområde: Fjæremarken trives både i rein og mudrete sand hvor den spiser detritus.
Utbredelse: Den finnes langs hele kysten både på eksponerte og ueksponerte steder. |
Glassmanet (Aurelia aurita) |
![Glassmanet](/innsendt/bilder/vedlegg/21051/574454c453e3f/glassmanet_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Cnidaria (Nesledyr) Klasse: Scyphozoa (Stormaneter) Orden: Semaeostomeae (Skivemaneter) Familie: Ulmaridae (Glassmaneter) Slekt: Aurelia Art: Aurelia aurita (Glassmanet)
| Kjennetegn: Diameter opptil 40 cm og fullstendig gjennomsiktig. Manetene svømmer fritt og er ingen fjære-art, men de blir ofte skylt på land.
De fleste manetene er ikke meduser heile livet. Seint om hausten og tidlig om vinteren vokser de opp fastsittende på grunna. Frå disse individa blir det frigitt larver eller små-meduser frå januar til april, og de utvikler seg til de store medusene vi finner om sommeren. |
Larverøvere (Calosoma) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Coleoptera (Biller) Familie: Carabidae (Løpebiller) Underfamilie: Carabinae (Jordløpere) Tribus: Carabini Slekt: Calosoma (Larverøvere)
| |
Skrukketroll, tanglus (Isopoda) |
![Isopode](/innsendt/bilder/vedlegg/20641/5745a8b0c001c/isopode_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus)
| Skrukketrollene lever både på land og i vann. De som lever ved sjøen kalles gjerne tanglus. Det er vanlig å skille tanglus fra tanglopper ved at tangloppenes kropp er flattrykt fra siden, mens tanglusene er flattrykt ovemfra. |
Snegler (Gastropoda) |
![Snegl](/innsendt/bilder/vedlegg/20745/527fe526dc934/b-008_nucella_lapillus_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler)
| Sneglene er utsyrt med en raspetunge (radula) som de bruker til å skrape algebelegg fra stener og planter. De kan også spise rotnende plantedeler og detritus, og de fungerer også som åtselspisere på f.eks. død fisk. En kan finne snegl i ferskvann, saltvann og på land. |
Strandkrabbe (Carcinus maenas) |
![Strandkrabbe](/innsendt/bilder/vedlegg/21087/57444502b5baf/strandkrabbe_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber) Familie: Portunidae (Svømmekrabber) Slekt: Carcinus Art: Carcinus maenas (Strandkrabbe)
| Kjennetegn: Opptil 8 cm bredt skall som er grønt eller brunt med mørkere marmorering på oversiden. Lys gul underside. Har relativt smale bakbein.
Leveområde: Strandkrabbe er vanlig i fjøra og på grunna.
Utbredelse: Funnet i alle fylker |
Strandreke (Palaemon adspersus) |
![Strandreke](/innsendt/bilder/vedlegg/22221/5280094d47551/strandreke_1__280_1e0.gif) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Macrura (Reker, kreps, sjøkreps, hummer) Familie: Palaemonidae (Strandreker) Slekt: Palaemon Art: Palaemon adspersus (Strandreke)
| Strandreker lever på grunt vann langs store deler av kysten.
Palaemon elegeans kalles òg gjerne for strandreke. |
Stær (Sturnus vulgaris) |
![Stær](/innsendt/bilder/artstre/214/star_liten.jpg) Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Aves (Fugler) Orden: Passeriformes (Spurvefugler) Familie: Sturnidae (Stærfamilien) Slekt: Sturnus Art: Sturnus vulgaris (Stær)
| Kjennetegn: Stæren er vanskelig å forveksle med andre arter i Nord-Europa. Den har en mørk drakt som i sollys skimrer i metalliske grønne og blå farger. Lyse vingebremmer gir stæren et spettete inntrykk. Om våren har hannen færre slike spetter enn hunnen. Den er også sterkere lilla og grønn, og har blåaktig nebbasis.
Sang: Sangen er vekslende med hermelyder, gnisninger, klapring og langtrukne, lyse plystrelåter.
Utbredelse: Stæren er utbredt i det meste av landet, unntatt i de mest alpine områdene. Den er sterkt knyttet til åpent lende som jordbrukslandskap og andre menneskeskapte biotoper.
Næring: Stæren bruker det lange nebbet sitt til å finne meitemark og insekter på bakken og smådyr i tangen i fjæra. Den spiser også en del bær, frukt og frø.
Hekkebiologi: Reiret bygges i hulrom, under takstein, i hule trær, postkasser, og fuglekasser, og den hekker gjerne i kolonier. Stæren legger normalt 5 egg i mai. Etter klekking hører man gjerne lyden av ungene som tigger når foreldrene kommer med mat. Vanligvis overlever rundt 3 unger til flygedyktig alder.
Den hekker villig i fuglekasser med innflygingshull på rundt fem cm. i diameter. Allerede i mars dukker de tidligste fuglene opp, men hekkingen tar ikke til før i slutten av april. Kassen kan like gjerne henges opp på stolper og husvegger som på trær – gjerne et par meter over bakken. |
Svabergsjøpiggsvin (Echinus esculentus) |
![Echinus esculentus](/innsendt/bilder/vedlegg/34580/51caca3fbc075/echinus_esculentus_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Echinodermata (Pigghuder) Klasse: Echinoidea (Sjøpiggsvin) Orden: Diadematoidea Familie: Echinidae Slekt: Echinus Art: Echinus esculentus (Svabergsjøpiggsvin)
| Echinus esculentus kan berre forvekslast med E. acutus, men den sistnemnde arten veks ikkje på grunt vatn. Er regulær og raudlilla i fargen. Er den største kråkebollen i Noreg. Han er funnen langs heile kysten. |
Svømmekrabber (Portunidae) |
![Svømmekrabbe](/innsendt/bilder/vedlegg/35075/520b6d192b80c/svommekrabbe_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber) Familie: Portunidae (Svømmekrabber)
| Syv arter i to slekter er kjent i Norge. |
Tanglopper (Amphipoda) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21331/57441d8de9846/tangloppe_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Amphipoda (Tanglopper)
| Kjennetegn: Tanglopper er rekeliknende dyr. De fleste lever i saltvann, men representanter finnes både på land og i ferskvann. I saltvann finnes den ofte i store mengder under tang i fjæra. Det er vanlig å skille tanglopper fra tanglus ved at tanglusenes kropp er flattrykt ovenfra, mens tangloppene er flattrykt fra siden. |
Tangsprell (Pholis gunnellus) |
![Tangsprell](/innsendt/bilder/vedlegg/54693/5825f51304bbc/tangsprell_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Perciformes Familie: Pholididae (Tangsprellfamilien) Slekt: Pholis Art: Pholis gunnellus (Tangsprell)
| Kjennetegn: Karakteristisk lang, båndformet kroppen med en lang sammenhengende ryggfinne. Ryggfinen har 9-13 sorte prikkene med hvit ring. Kan bli opptil 25 cm lang.
Leveområde: Lever blant alger og tare i fjæresonen ned til ca. 30 meters dyp. Den spiser stort sett små muslinger, krepsdyr og andre fiskers egg. Om vinteren vokter de fleste hannene egg, og tar da ikke til seg føde.
Utbredelse: Tangsprell finnes langs hele norskekysten. |
Tangsprellfamilien (Pholididae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Perciformes Familie: Pholididae (Tangsprellfamilien)
| Tangsprellfamilien har sin hovedutbredelse i det nordlige Stillehavet, og det finnes kun en art langs norskekysten. Tangsprell holder til på grunt vann blant vegetasjon på steinbunn. |