Artsinformasjon

Kjennetegn: En relativt liten måkefugl med blågrå overside og svarte og hvite vingespisser. Begge kjønn er like, men hannene er ofte litt større enn hunnene. Ungfugler har en brunere fjærdrakt, der blant annet vingene er helt brune. Ungfuglene har også svart endebånd på stjerten. Voksne har helt hvit stjert. Hos voksne fugler er nebbet gult, mens ungfuglene har mørkt, ofte tofarget nebb. Beina hos de voksne er gulgrønne, mens de hos ungfuglene er rosa.

Utbredelse: Fiskemåken er en av våre vanligste måkearter. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1300 m.o.h. Arten hekker også i urbane miljøer, for eksempel på hustak.

Næring: Fiskemåken søker føde på alt fra dyrket mark, fjæreområder til insekter på snøen i fjellet.

Forflyntinger: De fleste sørnorske fuglene drar ut av landet i august-september, til Nordsjøområdet og videre sørover helt til Portugal. Mange fugler overvinterer på Vestlandet, men dette dreier seg hovedsaklig om nordlige og østlige fugler, fra Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland. Våre fiskemåker kommer tilbake til hekkeplassene i mars-april.

Kjennetegn: Som hos de fleste rovfuglene er hunnen litt større enn hannen, men ellers er de like. Et av de beste kjennetegnene i forhold til andre våker er at de har hvit stjert med svart endebånd. På den lyse undersiden av vingene kan man alltid se en klart avsatt mørk flekk ved hver vingeknoke. Det er stor draktvariasjon ellers, både mellom voksne og unge individer. Generelt er det brune på oversiden, og noe mindre jevnt brune på undersiden.

Habitat: Fjellvåken finnes i høyereliggende områder med eller uten skog. I Nord-Norge påtreffes den også som hekkefugl ved kysten.

Utbredelse: Arten har en sirkumpolar utbredelse i subarktiske og lavarktiske strøk, men mangler på Atlanterhavsøyene. I Norge finnes den i alle fjellområdene våre, og går også ut mot kysten i nord. Anslått norsk hekkebestand i et godt smågnagerår ble i 1994 (Norsk Fugleatlas) anslått til å være et sted mellom fem og ti tusen par.

Forflytninger: Noen ytterst få fugler prøver seg på vinteren i Norge. De fleste drar derimot til Kontinentet i september og oktober for å tilbringe vinteren der. Nord-norske fugler går lenger sør og øst enn de sør-norske. Vårtrekket foregår i mars og april.

Næring: Dette er en smågnagerspesialist. Hele 85% av næringen består av smågnagere. I toppår for smågnagere kan opptil 100% av matseddelen bestå av disse. Andre byttedyr er blant annet hønsefugler og hare.

Hekkebiologi: Allerede i april kan man se den flotte fluktleken til fjellvåken. Når makene har funnet hverandre begynner reirbyggingen. Etter ferdigstilling av reir legges to til sju egg. Antallet avhenger av næringstilgangen. Noen år hopper de over hekkingen som følge av lite smågnagere. Eggene ruges i en måned før de klekkes, og ungene tar sin første flygetur etter en ny drøy måned.