|
 |
|
|
Artsinformasjon
| | Systematikk | Kommentar |
|---|
| Staurodesmus sp. |
 Bilde: Astrid Saugestad | Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger)
Orden: Zygnematales (Koplingsalger)
Slekt: Staurodesmus
Art (sp.): Staurodesmus sp.
| Slekten Staurodesmus har utvekster eller horn. Veggen er glatt uten vorter eller tagger. |
| Gomphosphaeria naegeliana |
| | Rike: Eubacteria (Bakterieriket)
Divisjon: Cyanobacteria (Blågrønnbakterier)
Klasse: Cyanophyceae (Blågrønnalger/blågrønnbakterier)
Orden: Chroococcales
Slekt: Gomphosphaeria
Art: Gomphosphaeria naegeliana
| |
| Anabaena cf. flos-aquae |
 Bilde: Astrid Saugestad | Rike: Eubacteria (Bakterieriket)
Divisjon: Cyanobacteria (Blågrønnbakterier)
Klasse: Cyanophyceae (Blågrønnalger/blågrønnbakterier)
Orden: Nostocales
Familie: Oscillatoriaceae
Slekt: Anabaena
Art (sp.): Anabaena cf. flos-aquae
| Hos denne arten, A.flos-aquae, danner kke cellene slike regelmessige kolonier som forrige art, men mer uregelmessige nøster.
Hvileceller er de store cellene som du ser på kjeden til venstre på bildet, litt ovenfor ligger en heterocyste, liten og rund. Heterocystene har evne til nitrogenfiksering. Hvilecellene er overlevelsesceller under ugunstige forhold. De andre cellene er vanlige vegetative celler.
Dette er kanskje en av de mest utbredte Anabaena-artene i Norden. Finnes i alle vanntyper, men mest i eutrofe vann. Cellestørrelsen 4-10my.
Kan danne vannblomst. |
| Merismopedia cf. glauca |
| | Rike: Eubacteria (Bakterieriket)
Divisjon: Cyanobacteria (Blågrønnbakterier)
Klasse: Cyanophyceae (Blågrønnalger/blågrønnbakterier)
Orden: Chroococcales
Slekt: Merismopedia
Art (sp.): Merismopedia cf. glauca
| |
| Staurastrum sp. |
 Bilde: Astrid Saugestad | Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger)
Orden: Zygnematales (Koplingsalger)
Slekt: Staurastrum
Art (sp.): Staurastrum sp.
| Slekten Staurastrum har horn eller utvekster og celleveggen er taggete. Myrvann har rik forekomst av denne slekten. Cellen tar seg helt forskjellig ut alt etter som en ser den fra siden eller ovenfra. |
|
|
 |
|
|
