Artsinformasjon

Hos denne arten, A.flos-aquae, danner kke cellene slike regelmessige kolonier som forrige art, men mer uregelmessige nøster.
Hvileceller er de store cellene som du ser på kjeden til venstre på bildet, litt ovenfor ligger en heterocyste, liten og rund. Heterocystene har evne til nitrogenfiksering. Hvilecellene er overlevelsesceller under ugunstige forhold. De andre cellene er vanlige vegetative celler.

Dette er kanskje en av de mest utbredte Anabaena-artene i Norden. Finnes i alle vanntyper, men mest i eutrofe vann. Cellestørrelsen 4-10my.

Kan danne vannblomst.

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Slekten Dinobryon er karakterisert ved at cellene sitter i rørformede hus. Cellene forekommer dels alene og dels i buskformede kolonier. I cellene finnes to gulbrune kromatoforer og en rød øyenflekk. Dinobryon kan ta opp bakterier og har heterotrof ernæring i tillegg til at den har fotosyntese. Dette kalles miksotrofi.

Cellene har to ulike lange flageller. Formen på husene er jevnt avspisset til kremmerhus. Enkeltceller kan løsrives og danne nye kolonier. Danner cyster (hvileceller) som er runde.

Dinobryon-artene utgjør et betydelig innslag i sjøer og dammer , spesielt i oligotrofe og sure miljø.

Danner stjerneformede kolonier. Cellene er festet til hverander i enden. Dette er en av de vanligste kiselalgene i ferskvannsplankton.

Cellelengde til Asterionella formosa er 40-80my.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.