Artsinformasjon

Bløtdyrene blir også kalt mollusker, og omfatter bl. a. muslinger, snegl, blekksprut og sjøtenner. Selv om det ytre utseende varierer mye hos de forskjellige klassene av bløtdyr, er den fundamentale oppbygningen lik. Molluskene er den nest største gruppen av evertebrater.

De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med gjeller, ekte kjever (mandibler), 2 par antenner og 2 fasett øyne, men hos noen arter kan disse karakterene være reduserte. Blandt de 35,000 artene som er kjent, er det flere som lever i ferskvann eller på land. Omtrent 240 forskjellige ferskvanns arter er kjent i Norge.

Kjennetegn: Mosedyrene blir ofte oversett fordi de små enkeltindividene (zooidene) bare er rundt 1 mm lange. Zooidene omgir seg med et gelatinøst, læraktig, eller kalkholdig exoskjelett, og danner kolonier på fast underlag. Koloniene kan danne forskjellige tredimensjonale strukturer, og er på en måte “fersvannets korallev”.

Mosdyrene lever som oftest av å filtrere næringspartikler fra vann, men kan også gripe små byttedyr med tentaklene sine. De kan være svært vanlige i sakterennende vann. Mosdyrene er tallrike i havet, men artsfattig i ferskvann. I Norge er mosdyr dårlig undersøkt og bare syv ferskvannsarter er kjent.

Muslingene ernærer seg som regel som filtratorer, og man finner gjerne mange av dem i små dammer eller i utløpet av en innsjø. Det er to grupper av muslinger i ferskvann: de store muslingene (Perlemusling og Dammuslinger) og de små muslingene (Kulemuslinger og Ertemuslinger). Ungdomsstadiene til de små muslingene er ferdig utviklet ved fødselen, og er små kopier av de voksne.

Småmaneter (Hydrozoa), stormaneter (Scyphozoa) og koralldyr (Anthozoa) hører til denne gruppen. Manet er betegnelsen på det frittsvømmende stadiet som hydrozoene og scyphozoene har, men disse har også et polypp-stadium hvor de lever festet til et fast underlag. Mer enn 99% av artene i denne gruppen lever i saltvann. Hos dem er det som regel manet-stadiet som dominerer, mens det hos ferskvannsartene er polyppstadiet som dominerer. Dyrene er ofte gjennomsiktige og lette å overse.

Sneglene er utsyrt med en raspetunge (radula) som de bruker til å skrape algebelegg fra stener og planter. De kan også spise rotnende plantedeler og detritus, og de fungerer også som åtselspisere på f.eks. død fisk. En kan finne snegl i ferskvann, saltvann og på land.