|
 |
|
|
Artsinformasjon
| | Systematikk | Kommentar |
|---|
| Albusnegl (Patella sp.) |
 Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler)
Orden: Archeogastropoda
Familie: Patellidae (Albusnegler)
Slekt: Patella (Albusnegl)
Art (sp.): Patella sp. (Albusnegl)
| To arter fins i norske farvann, men en art (Patella vulgata) er mest vanlig. Den andre arten (P. aspera) er kjent fra sterkt eksponerte steder i fjæresonen langs kysten fra Haugesund til Trøndelag mens P. vulgata er kjent langs hele kysten bortsett fra Hamningberg i Finnmark og østover til Russland. P. vulgata kan tåle saltholdighet ned til 25 promille og er vanligst fra øvre til midtre deler av fjæra. |
| Knapptang (Himanthalia elongata) |
 Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar)
Orden: Fucales (Tang)
Familie: Himanthaliaceae
Slekt: Himanthalia
Art: Himanthalia elongata (Knapptang)
| Du finn han gjerne inni vikar på utsette stader. Han er lett å kjenne igjen ved at han har ein knappeforma del nedst (2 – 5 cm høg) og greiner (formeringsorgan) som veks opp frå knappen. Men om hausten forsvinn greinene, og berre knappane står igjen. Han er vanleg i fjøresona på vestkysten med nordgrense i Vest-Finnmark. På Skagerrakkysten er han sjeldan, men funnen fastvoksande aust til Arendal. |
| Ålegras (Zostera marina) |
 Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket)
Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter)
Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter)
Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter)
Klasse: Liliopsida (Enfrøblader)
Familie: Zosteraceae (Ålegrasfamilien)
Slekt: Zostera (Ålegrasslekta)
Art: Zostera marina (Ålegras)
| Ålegras ser ut som vanleg, 1/2 – 1 m høgt gras som veks på sand-muddarbotn og har røter som vanlege planter. Fargen varierer frå gras-grøn til blass gulbrun. På 1930 – 1940 tallet blei ålegras nesten utrydda på grunn av ein soppsjukdom, men i dag veks ålegraset igjen på mange av dei gamle veksestadane. |
|
|
 |
|
|
