Andre brunalgar (Phaeophyta Samlegruppe) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Samlegruppe: Phaeophyta Samlegruppe (Andre brunalgar)
| Innsamling med trekantskrape |
Andre grønalgar (Chlorophyta Samlegruppe) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Samlegruppe: Chlorophyta Samlegruppe (Andre grønalgar)
| Innsamling med trekantskrape |
Andre tangartar (Phaeophyta Samlegruppe) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Samlegruppe: Phaeophyta Samlegruppe (Andre tangartar)
| Innsamling med trekantskrape |
Blæretang (Fucus vesiculosus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)
| Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.
Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader. |
Fingertare (Laminaria digitata) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Laminariaceae Slekt: Laminaria (Tare) Art: Laminaria digitata (Fingertare)
| Kjennetegn: Fingertaren veks nedst i fjøra og nedover i sjøen på meir utsette stader. Han liknar på stortaren, men stilken har relativt glatt overflate og er svært bøyeleg (du kan slå knute på han). |
Gjelvtang (Fucus evanescens) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus evanescens (Gjelvtang)
| Arten kan verta inntil 40 cm høg. Gjelvtangen kan forvekslast med blæretang utan blærer. På våren kan den skiljast ut på dei lange, gulgrøne, oppsvulma formeringsorgana i skotspissane. Ellers er gjelvtangen vanlegvis mykje smalare og midtribba blir gradvis borte i skotspissane. Den er vanleg på utsette stader frå Trondheimsfjorden og nordover. I Skagerrak synes algen å trivast best i havneområde. |
Grisetang (Ascophyllum nodosum) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Ascophyllum Art: Ascophyllum nodosum (Grisetang)
| Kjennetegn: Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skilje frå blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sit enkeltvis. Dessutan er grisetangen tjukkare, utan midtribbe og meir solid, ja nesten lêrliknande.
Leveområde: Veks ofte saman med blæretang og då som regel like nedanfor blæretangen i fjøra. Heller ikkje denne tangarten er å finne på bølgjeutsette stader.
Utbredelse: Grisetang finnst langs heile kysten.
Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre. |
Havsalat (Ulva lactuca) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva lactuca (Havsalat)
| Havsalat er flat i forma, og med unntak av i vitskaplege samanhengar er det akseptabelt å kalle alle grøne bladforma algar i Noreg for havsalat. |
Kjerringhår-slekta (Desmarestia) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Desmarestiales Familie: Desmarestiaceae Slekt: Desmarestia (Kjerringhår-slekta)
| Dei to mest vanlege artane i Noreg er Vanleg Kjerringhår (Desmarestia aculeata) og Mjukt kjerringhår (Desmarestia viridis). Dei er relativt lange algar. Vanleg kjerringhår har relativt harde greiner med tornaktige endeskot, mens mjukt kjerringhår er meir delikat og har i motsetning til fyrstnemnde parvis forgreining. Dei finst ikkje i fjøra, anna enn lausrevne individ, men finst frå 1 m og nedover. |
Krasing (Corallina officinalis) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Corallinales (Kalkalger) Familie: Corallinaceae Slekt: Corallina Art: Corallina officinalis (Krasing)
| Denne kvite og rosa alge som kraser hvis ein ruller den gjennom fingrene. Består av kalk og er difor hard å ta på. Han kan finnast både på verna strender og på bølgjeutsett fjell, men fasongen er noko forskjellig. På meir verna stader den 2 – 8 cm høg, greiner er opne ledd tønneforma. På bølgjeutsette stader er algen mindre og har mykje kortare og tettare greiner for å tole presset frå bølgjene. Den bølgjeutsette typen er ofte generelt mørkare i fargen (raudfiolett), men gjerne lysare i tuppen av greinene. |
Krusflik (Chondrus crispus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Gigartinales Familie: Gigartinaceae Slekt: Chondrus Art: Chondrus crispus (Krusflik)
| Kjennetegn: Algen er flat og litt bruskliknande å ta i, 5 – 20 cm høg. Han kan likne på vorteflik når denne manglar “vortene”. Då kan du sjå på den nedre delen av planta om han er flat (krusflik) eller bogar litt (vorteflik). Arten er mørkeraud og veks ned til 15 m dyp langs heile kysten. |
Martaum (Chorda filum) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Chordaceae Slekt: Chorda Art: Chorda filum (Martaum)
| Martaum kan bli fleire meter lang og er ein velkjend sommeralge i beskytta område langs heile kysten, med mange dialektnavn. Han består av 2 – 5 mm tjukke trådar, som er nokså sterke. Somme stader kan det vere så tett med martaum at han kan setje seg fast i propellen på småbåtar og bli eit mareritt for båtføraren. Den er vanlegast på beskytta stader. |
Pollpryd (Codium fragile) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Codiales Familie: Codiaceae Slekt: Codium Art: Codium fragile (Pollpryd)
| Pollpryd er lett å kjenne igjen ettersom han er frå mørkegrøn til grågrøn og har om lag 0,5 – 1 cm tjukke greiner, som kjennest ut som ein svamp når du trykkjer på dei. |
Rekekloslekta (Ceramium) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Ceramiales Familie: Ceramiaceae Slekt: Ceramium (Rekekloslekta)
| Greinene til denne slekta endar i ei kloliknande form. Algen kan bli opptil 20 cm lang, men i mange tilfelle er individa så små at du så vidt kan sjå klørne med berre auget. Rekeklo kan vekse på steinar og fjell, og på andre algar. |
Rugl (Corallinaceae Samlegruppe) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Corallinales (Kalkalger) Familie: Corallinaceae Samlegruppe: Corallinaceae Samlegruppe (Rugl)
| Vorterugl (Lithothamnion glaciale) og Flatrugl (Phymatolithon lenormandii) er vanlege, spesielt som eit rosa belegg på steinar |
Sagtang (Fucus serratus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus serratus (Sagtang)
| Kjennetegn: Sagtang (30 – 60 cm) manglar blærer og er lett å kjenne igjen ettersom han har ein sagtagga ytterkant. Han finst sjeldan i fjøra, men du kan ofte sjå han like nedanfor. På meir bølgjeutsette stader er sagtangen smalare og har ikkje så markante tenner som på verna stader. |
Stortare (Laminaria hyperborea) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Laminariaceae Slekt: Laminaria (Tare) Art: Laminaria hyperborea (Stortare)
| Kjennetegn: Den største algen i Noreg (martaum kan nok bli lengre, men blir likevel liten i forhold). Han kan danne tette skogar på utsette stader. Han er størst frå Vestlandet og nordover. Stilken er relativt stiv og har ru overflate. Det veks ofte andre algar på stilken. Stortaren veks frå om lag ein meter og nedover. Ved fjøre sjø kan du somme stader sjå toppen på dei øvste individa stikke opp av sjøen. Etter uvêr kan ein finne store avrive individ skylt opp på land. |
Sukkertare (Saccharina latissima) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Laminariaceae Slekt: Saccharina Art: Saccharina latissima (Sukkertare)
| På meir verna stader vil ein i staden for stortareskog finne sukkertareskog, jamvel om denne skogen vanlegvis ikkje er så tett som stortareskogen kan vere. Medan stortaren må leggje mykje energi i ein sterk stilk for å tole draget i sjøen, slepp sukkertaren lettare unna sidan han lever i rolegare vatn. Han bruker difor mykje av energien til å ha eit stort blad. Ulempa med stilt vatn er at tarebladet kan bli sterkt grodd, slik at det taper evna til å fotosyntetisere.
Kjennetegn: Bladet er mykje lengre enn det er breitt og så stort at det ofte legg seg utover botnen. Randen av bladet er noko bølgete. Det er også midtpartiet oppover langs bladet. Mangler midtribbe som skiller den frå butare. |
Søl (Palmaria palmata) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Palmariales Familie: Palmariaceae Slekt: Palmaria Art: Palmaria palmata (Søl)
| Arten er bladforma 20 – 30 cm lang, og om våren, sommaren og hausten liknar han gjerne på figuren. Liknar han ikkje på figuren, kan det vere vanskeleg å bestemme algen heilt sikkert. I Sør-Noreg er han mest vanleg på stilken av stortare, men han veks òg på andre algar og på fjell. Nordover langs kysten er han meir vanleg på fjell i fjøra. |
Tannskåring (Odonthalia dentata) |
Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Ceramiales Familie: Rhodomelaceae Slekt: Odonthalia Art: Odonthalia dentata (Tannskåring)
| Den er vanlegvis 10-25 cm høg og kraftig raud. Den er flat, forgreinar seg annakvar gong til høgre og venstre, og er taggete i kanten. Den veks vanlegvis på djupare vatn, men er observert og henta opp med rive ved fjøra sjø. |
Tare-epifyttar (Phaeophyta Samlegruppe) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Samlegruppe: Phaeophyta Samlegruppe (Tare-epifyttar)
| Påvekstorganismar på stortare |
Vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Cladophorales Familie: Cladophoraceae Slekt: Cladophora (Grønnduskslekta) Art: Cladophora rupestris (Vanlig grønndusk)
| Arten er ein av dei få som kan bestemmast overflatisk, spesielt på den kraftige mørkegrøne fargen. Den gjerne tett buskete, men kan òg finnast utstrekt på fjell, t.d.under Grisetang. Vanleg grøndusk er ein vanleg art som du kan vente å finne. |