Albusnegl (Patella sp.) |
![Patella vulgata](/delt/bilder/dyr/marine_teikningar/patella_vulgata2.gif) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Archeogastropoda Familie: Patellidae (Albusnegler) Slekt: Patella (Albusnegl) Art (sp.): Patella sp. (Albusnegl)
| To arter fins i norske farvann, men en art (Patella vulgata) er mest vanlig. Den andre arten (P. aspera) er kjent fra sterkt eksponerte steder i fjæresonen langs kysten fra Haugesund til Trøndelag mens P. vulgata er kjent langs hele kysten bortsett fra Hamningberg i Finnmark og østover til Russland. P. vulgata kan tåle saltholdighet ned til 25 promille og er vanligst fra øvre til midtre deler av fjæra. |
Blæretang (Fucus vesiculosus) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22195/574412347f701/blaretang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)
| Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.
Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader. |
Blåskjell (Mytilus edulis) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22209/574411170ee39/blaskjell_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Fjærekoll (Armeria maritima) |
![Fjørekoll](/innsendt/bilder/vedlegg/22050/51c17e24cb5c7/fj__rekoll_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Plumbaginaceae (Hinnebegerfamilien) Slekt: Armeria (Fjærekollslekta) Art: Armeria maritima (Fjærekoll)
| Kjennetegn: Fjærekoll er en av våre mest karakteristiske strandplanter. De rosa blomstene som sitter i hoder, blomstrer i mai-juni, men ofte kan du finne blomster som sitter på planten til ut på høsten. De trådsmale bladene sitter i en rosett.
Voksested: Du finner den som oftest i nærheten av sjøen på strandenger, i sprekker på strandberg og tørr sandmark.
Utbredelse: Den er vanlig på kysten nord til Finnmark. |
Grisetang (Ascophyllum nodosum) |
![Grisetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22189/5744487ef2358/grisetang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Ascophyllum Art: Ascophyllum nodosum (Grisetang)
| Kjennetegn: Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skilje frå blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sit enkeltvis. Dessutan er grisetangen tjukkare, utan midtribbe og meir solid, ja nesten lêrliknande.
Leveområde: Veks ofte saman med blæretang og då som regel like nedanfor blæretangen i fjøra. Heller ikkje denne tangarten er å finne på bølgjeutsette stader.
Utbredelse: Grisetang finnst langs heile kysten.
Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre. |
Havsalat (Ulva lactuca) |
![Havsalat](/innsendt/bilder/vedlegg/22167/5745779dd4e41/havsalat_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva lactuca (Havsalat)
| Havsalat er flat i forma, og med unntak av i vitskaplege samanhengar er det akseptabelt å kalle alle grøne bladforma algar i Noreg for havsalat. |
Kamskjell (Pecten maximus) |
![Kamskjell](/innsendt/bilder/vedlegg/21037/527cae1a0b284/kamskjel_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Pectinidae (Kamskjell) Slekt: Pecten Art: Pecten maximus (Kamskjell)
| De store kamskjellene er festet med byssustråder når de er små, men blir senere frittlevende og kan svømme over korte avstander for å slippe unna fiender, eller for å finne et gunstigere levested. De nytter vannjett-prinsippet og rører seg ved hjelp av en kraftig muskel som raskt åpner og lukker skjellet. Lever på sandbunn på 10 til ca.100 meters dyp. Der er likevel ikke uvanlog å finne skalldeler av døde skjell på grunnere vann. |
Kongsnegl (Buccinum undatum) |
![Kongsnegl](/innsendt/bilder/vedlegg/48599/5744442c98e62/kongsnegl_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Neogastropoda Familie: Buccinidae (Kongesnegler) Slekt: Buccinum Art: Buccinum undatum (Kongsnegl)
| Kjennetegn: Opptil 11 cm høy og 7 cm bred. Gråhvit, gråbrunt eller grågrønt ru skall. Den er en åtseleter som finnes i flere fargevarianter. Kongesneglen lager store eggansamlinger som ofte kan bli funnet i fjæra. |
Krabber (Brachyura) |
![Krabbe](/innsendt/bilder/vedlegg/35080/520b74f9ef03e/taskekrabbe_280_1e0.jpg) Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber)
| Den finnes en ferskvannskrabbe i Norge, ullhåndkrabben. Det er en art som er introdusert i Europa, og som forplanter seg i saltvann. Ullhåndkrabben er registrert i Glomma vassdraget. Alle andre krabber i Norge (ca. 25 arter) er helt salt- eller brakkvannslevende. Krabbene har en redusert abdomen i forhold til de andre tifotkrepsenet, og denne er bøyd inn under framkroppen. Ofte har krabbene en bred, flattrykt framkropp. Porselenskrabben og Trollkrabben hører ikke til her, men i underorden Anomura. |
Kvann (Angelica archangelica) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Apiaceae (Skjermplantefamilien) Slekt: Angelica (Kvannslekta) Art: Angelica archangelica (Kvann)
| Kvann er en høy skjermplante med store blader. Blomstene er gulgrønne og samlet i store, kuleforma skjermer. Hele planten har en krydderaktig duft, og har vært brukt både som grønnsak og krydder. Vikingene dyrket kvann, og planten er nemt i de norske kongesagaene. Dersom du vil spise kvann, bør du vere sikker på at du ikke forveksler den med andre skjermplanter som er giftige. |
Rynkerose (Rosa rugosa) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Rosaceae (Rosefamilien) Slekt: Rosa (Roseslekta) Art: Rosa rugosa (Rynkerose)
| Kjennetegn: Rynkerose er en opptil 2 meter høy busk. Stammen og greinene har korthårete torner av ulik størrelse. Bladene er mørkegrønne, litt blanke og med en rynkete overflate. Blomstene er røde, rosa eller hvite. På høsten kommer det tomatrunde nyper.
Voksested: Rynkerose trives på lysåpne steder som strender og skrotemark.
Utbredelse: Arten er opprinnelig fra Øst-Asia og kom til Europa like før 1800. I Norge finnes den i langs kysten og i fjordstrøk opptil Tromsø, men er vanligere i sør. Arten sprer seg med havstrømmer og utplanting. |
Sagtang (Fucus serratus) |
![Sagtang](/innsendt/bilder/vedlegg/22193/5745a6d422893/sagtang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus serratus (Sagtang)
| Kjennetegn: Sagtang (30 – 60 cm) manglar blærer og er lett å kjenne igjen ettersom han har ein sagtagga ytterkant. Han finst sjeldan i fjøra, men du kan ofte sjå han like nedanfor. På meir bølgjeutsette stader er sagtangen smalare og har ikkje så markante tenner som på verna stader. |
Sandskjell (Mya sp.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Myacidae Slekt: Mya (Sandskjell) Art (sp.): Mya sp. (Sandskjell)
| |
Strandsnegler (Littorina sp.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien) Slekt: Littorina (Strandsnegler) Art (sp.): Littorina sp. (Strandsnegler)
| Fem strandsnigelarter er kjent i Norge. Fire artar som finst langs heile kysten, er:
vanlig strandsnegl (= kattesnigel, stor strandsnegl) (L. littorea), butt strandsnegl (= grisetangsnigel) (L. obtusata, = L. littoralis), butt strandsnigel (L. mariae = L. fabalis), spiss strandsnigel (= steinsnigel) (L. saxatilis). De to butte strandsneglene skiller seg ut ved at spiret er sammentrykt. Mens L. obtusata hovedsaklig finnes på grisetang og blæretang, lever L. mariae litt dypere, oppå sagtang. De to artene kan skilles på formen på sneglehusopningen. L. littorea og L saxatilis er også relativt like, men kan skilles på leppenes vinkel i forhold til spiret. L. Saxatilis lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra og L. littorea i den nedre halvdelen. |
Tarmgrønske (Ulva intestinalis) |
![Tarmgrønske](/innsendt/bilder/vedlegg/22166/581c67d040304/tarmgronske_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva intestinalis (Tarmgrønske)
| Tarmgrønske er svært vanleg i fjørepyttar og er elles vanleg i fjøra frå verna til middels utsette stader. Når du finn ein grøn alge som er litt bladforma, kan du sjekke om han er hol. Er han det, kan du gå ut frå at det er tarmgrønske. Han liknar ofte på figuren. Dersom algen ikkje er hol, sjå på havsalat. |