Blæretang (Fucus vesiculosus) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22195/574412347f701/blaretang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)
| Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.
Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader. |
Brunalgar (Phaeophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32845/50cb27af78ea4/bl__retang_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Grisetang (Ascophyllum nodosum) |
![Grisetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22189/5744487ef2358/grisetang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Ascophyllum Art: Ascophyllum nodosum (Grisetang)
| Kjennetegn: Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skilje frå blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sit enkeltvis. Dessutan er grisetangen tjukkare, utan midtribbe og meir solid, ja nesten lêrliknande.
Leveområde: Veks ofte saman med blæretang og då som regel like nedanfor blæretangen i fjøra. Heller ikkje denne tangarten er å finne på bølgjeutsette stader.
Utbredelse: Grisetang finnst langs heile kysten.
Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre. |
Grønnalger (Chlorophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21425/50cb0ad786cc6/gr__nnalge_1200x900_2_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Grønndott-artar (Spongomorpha sp.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Acrosiphoniales Familie: Acrosiphonaceae Slekt: Spongomorpha (Grønndott-slekta) Art (sp.): Spongomorpha sp. (Grønndott-artar)
| Liten og stor grøndott er dei vanlegaste i Noreg |
Liten grønndott (Spongomorpha aeruginosa) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Acrosiphoniales Familie: Acrosiphonaceae Slekt: Spongomorpha (Grønndott-slekta) Art: Spongomorpha aeruginosa (Liten grønndott)
| Arten er nesten kulerund i formen, inntil 5 cm i diameter og lysegrøn. Den veks gjerne på andre algar. |
Rødalger (Rhodophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32846/50cb3a11aae32/r__dalge_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger)
| |
Søl (Palmaria palmata) |
![Søl](/innsendt/bilder/vedlegg/22187/574573d8ade55/sol_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Palmariales Familie: Palmariaceae Slekt: Palmaria Art: Palmaria palmata (Søl)
| Arten er bladforma 20 – 30 cm lang, og om våren, sommaren og hausten liknar han gjerne på figuren. Liknar han ikkje på figuren, kan det vere vanskeleg å bestemme algen heilt sikkert. I Sør-Noreg er han mest vanleg på stilken av stortare, men han veks òg på andre algar og på fjell. Nordover langs kysten er han meir vanleg på fjell i fjøra. |
Vanlig kjerringhår (Desmarestia aculeata) |
![Mykt kjerringhår](/innsendt/bilder/vedlegg/22179/581c683ad022b/vanlig_kjerringhar_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Desmarestiales Familie: Desmarestiaceae Slekt: Desmarestia (Kjerringhår-slekta) Art: Desmarestia aculeata (Vanlig kjerringhår)
| Vanleg kjerringhår har relativt harde greiner med tornaktige endeskot. Den kan verta 2 meter lang,men er ikkje sterk nok til å halda seg oppreist, så ein finn den gjerne som ei høysåte på botnen. Den finst ikkje i fjøra, anna enn lausrevne individ, men finst frå 1 m og nedover. |