miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Brunalgar (Phaeophyta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
 
Eikeving (Phycodrys rubens)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Rhodophyta (Rødalger)
Klasse: Rhodophyceae (Rødalger)
Underklasse: Florideophycidae
Orden: Ceramiales
Familie: Delesseriaceae
Slekt: Phycodrys
Art: Phycodrys rubens (Eikeving)

Kjennetegn: Fasong som eit eikeblad om sommaren, redusert om vinteren. Har ei midtribbe med sidenerver, som igjen har nye sideegreiner. Liknar fagerving om den har vore utsett for beiting, men fagerving har sjeldan forgreining i sidenervene og er meir fjørforma. Om vinteren er begge redusert: Eikeving vert rufsete i kanten, og fagerving har berre ei redusert midtribbe som kan ha nyskot i form av små blad.

Begge finst langs heile kysten, eikeving frå 1 m og nedover, fagerving frå 2 m.

Grisetang (Ascophyllum nodosum)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar)
Orden: Fucales (Tang)
Familie: Fucaceae
Slekt: Ascophyllum
Art: Ascophyllum nodosum (Grisetang)

Kjennetegn: Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skilje frå blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sit enkeltvis. Dessutan er grisetangen tjukkare, utan midtribbe og meir solid, ja nesten lêrliknande.

Leveområde: Veks ofte saman med blæretang og då som regel like nedanfor blæretangen i fjøra. Heller ikkje denne tangarten er å finne på bølgjeutsette stader.

Utbredelse: Grisetang finnst langs heile kysten.

Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre.

Grønnalger (Chlorophyta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)

Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.

Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art.

Grønndott-artar (Spongomorpha sp.)
 Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger)
Orden: Acrosiphoniales
Familie: Acrosiphonaceae
Slekt: Spongomorpha (Grønndott-slekta)
Art (sp.): Spongomorpha sp. (Grønndott-artar)

Liten og stor grøndott er dei vanlegaste i Noreg

Havsalat (Ulva lactuca)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger)
Orden: Ulvales
Familie: Ulvaceae
Slekt: Ulva
Art: Ulva lactuca (Havsalat)

Havsalat er flat i forma, og med unntak av i vitskaplege samanhengar er det akseptabelt å kalle alle grøne bladforma algar i Noreg for havsalat.

Tanglo (Elachista fucicola)
Bilde: Per Arvid Åsen (1980)
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar)
Orden: Ectocarpales
Familie: Elachistaceae
Slekt: Elachista
Art: Elachista fucicola (Tanglo)

Arten veks på tang, spesielt blæretang og sagtang, som brune tustar/dottar inntil 6 cm i diameter. Tustane består av tynne greiner, inntil 3 cm lange. Tanglo er vanlegast om sommaren og redusert om vinteren.