Blæretang (Fucus vesiculosus) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22195/574412347f701/blaretang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)
| Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.
Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader. |
Brunalgar (Phaeophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32845/50cb27af78ea4/bl__retang_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Grisetang (Ascophyllum nodosum) |
![Grisetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22189/5744487ef2358/grisetang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Ascophyllum Art: Ascophyllum nodosum (Grisetang)
| Kjennetegn: Grisetangen (0.3 – 2 m) er den andre tangarten med blærer. Han er lett å skilje frå blæretang, med sin lyse, gulbrune til olivengrønne farge og blærer som sit enkeltvis. Dessutan er grisetangen tjukkare, utan midtribbe og meir solid, ja nesten lêrliknande.
Leveområde: Veks ofte saman med blæretang og då som regel like nedanfor blæretangen i fjøra. Heller ikkje denne tangarten er å finne på bølgjeutsette stader.
Utbredelse: Grisetang finnst langs heile kysten.
Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre. |
Grønnalger (Chlorophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21425/50cb0ad786cc6/gr__nnalge_1200x900_2_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Grønndott-artar (Spongomorpha sp.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Acrosiphoniales Familie: Acrosiphonaceae Slekt: Spongomorpha (Grønndott-slekta) Art (sp.): Spongomorpha sp. (Grønndott-artar)
| Liten og stor grøndott er dei vanlegaste i Noreg |
Krusflik (Chondrus crispus) |
![Krusflik](/innsendt/bilder/vedlegg/22177/574587d1814fe/krusflik_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Gigartinales Familie: Gigartinaceae Slekt: Chondrus Art: Chondrus crispus (Krusflik)
| Kjennetegn: Algen er flat og litt bruskliknande å ta i, 5 – 20 cm høg. Han kan likne på vorteflik når denne manglar “vortene”. Då kan du sjå på den nedre delen av planta om han er flat (krusflik) eller bogar litt (vorteflik). Arten er mørkeraud og veks ned til 15 m dyp langs heile kysten. |
Rekeklo-artar (Ceramium sp.) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Ceramiales Familie: Ceramiaceae Slekt: Ceramium (Rekekloslekta) Art (sp.): Ceramium sp. (Rekeklo-artar)
| Greinene til denne slekta endar i ei kloliknande form. Algen kan bli opptil 20 cm lang, men i mange tilfelle er individa så små at du så vidt kan sjå klørne med berre auget. Rekeklo kan vekse på steinar og fjell, og på andre algar. |
Rødalger (Rhodophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32846/50cb3a11aae32/r__dalge_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger)
| |
Sagtang (Fucus serratus) |
![Sagtang](/innsendt/bilder/vedlegg/22193/5745a6d422893/sagtang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus serratus (Sagtang)
| Kjennetegn: Sagtang (30 – 60 cm) manglar blærer og er lett å kjenne igjen ettersom han har ein sagtagga ytterkant. Han finst sjeldan i fjøra, men du kan ofte sjå han like nedanfor. På meir bølgjeutsette stader er sagtangen smalare og har ikkje så markante tenner som på verna stader. |
Sauetang (Pelvetia canaliculata) |
![Sauetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22197/574599bceaf5d/sauetang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Pelvetia Art: Pelvetia canaliculata (Sauetang)
| Kjennetegn: Denne algen kan du finne i verna vikar, øvst oppe i fjøra over alle andre tangartar. Han har ikkje blærer, men “puter” i enden av greinene store delar av året, som kan minne om saueklover. Sauetang er mellom dei minste tangartane og er vanlegvis 7 – 12 cm lang.
Arten er ikkje funnen på Sørlandet og innover i Oslofjorden, men finst langs resten av kysten. |
Skolmetang (Halidrys siliquosa) |
![Skolmetang](/innsendt/bilder/vedlegg/22205/5284d2655fbfd/halidrys_siliquosa_280_1e0.jpg) Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Cystoseiraceae Slekt: Halidrys Art: Halidrys siliquosa (Skolmetang)
| Dette er den tredje arten med blærer, men han skil seg frå dei andre ved at blærene er avlange og alltid plasserte i enden av ei grein. Skolmetang (20 – 30 cm) kan finnast frå like nedanfor fjøra og vidare nedover i sjøen. |
Tarmgrønske (Ulva intestinalis) |
![Tarmgrønske](/innsendt/bilder/vedlegg/22166/581c67d040304/tarmgronske_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva intestinalis (Tarmgrønske)
| Tarmgrønske er svært vanleg i fjørepyttar og er elles vanleg i fjøra frå verna til middels utsette stader. Når du finn ein grøn alge som er litt bladforma, kan du sjekke om han er hol. Er han det, kan du gå ut frå at det er tarmgrønske. Han liknar ofte på figuren. Dersom algen ikkje er hol, sjå på havsalat. |