Artsinformasjon

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Kjennetegn: Rød eller brungrønne men farge varierer. Har bløt bakkropp og 4. og 5. gangbeinpar er betydelig kortere. Lever i tomme sneglehus som passer størrelsen og som de bærer med seg.

Syv arter fordelt på to slekter finnes lang norskekysten, og flere av dem kan leve i symbiose med nesledyr (Cnidaria).

Ribbemaneteen har 8 ytre rekker med ribber eller kammer som blir brukt til framdrift. De er rovdyr, som forsyner seg av andre zooplankton. I planktontrekk får en ofte sjøstikkelsbær (Pleurobrachia pileus), Bolinopsis sp. og Beroe sp. Sjøstikkelsbær og Bolinopsis har lange tentakler som den bruker til å fange næring. Ofte får en plutselige og kraftige oppblomstringer av disse dyrene under gunstige forhold. Ribbemaneter er svært skjøre, og det er vanskelig å få uskadde individ opp fra sjøen. De er alle holoplanktiske. Ofte vanlige i kystnære strøk. Beroe og Pleurobranchia er nesten kosmopolitter.

Strandreker lever på grunt vann langs store deler av kysten.

Palaemon elegeans kalles òg gjerne for strandreke.

Kjennetegn: Oransje, rødbrun, mørkegrønn, mørk
fiolett eller svart. Hvite pigger i rader. Spesielt synlig er ei sentral rad pigger på langs, i midten av hver arm. Diameter ca 15-20 cm.

Utbredelse: Arten er funnet langs heile kysten.