miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Fjærmygg (Chironomidae)
Bilde: Per-Otto Johansen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Diptera (Tovinger)
Underorden: Nematocera (Mygg)
Familie: Chironomidae (Fjærmygg)

Det finnes syv underfamilier med tilsammen ca. 5-600 arter i Norge. Fjærmyggene er en av de mest artsrike gruppene i en innsjø.

Kjennetegn: Larvene ser ved første øyekast ut som små makk, men under lupe finner vi at de har hodekapsel med øyne og kjever, og små vorteføtter. Kan ha ulike farger, som rød, brun, hvit og gjennomsiktig. Hodekapselen er ofte mørkere, eller med mørkere “snute”.

Fjærmygg kan være viktige indikatorer på forurensing. De voksne hannene kjennetegnes ved store fjærformete antenner. Myggsvermene vi kan se langs kanten av innsjøer er ofte fjærmygghanner som svermer i påvente av at en hunnene skal infinne seg. Fjærmyggene stikker ikke.

Gråsugge (Asellus aquaticus)
Bilde: Per-Otto Johansen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Malacostraca (Storkreps)
Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus)
Familie: Asellidae
Slekt: Asellus
Art: Asellus aquaticus (Gråsugge)

Kjennetegn: Et skrukketroll (tanglus) som lever i ferskvann. Kroppen har mange ledd, og et beinpar på hvert ledd. Ett par lange antenner, og ett par kortere antenner.

I Norge har dette karakteristiske ferskvannskrepsdyret sin hovedutbredelse på Østlandet. Den forekommer ellers i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Arten er en bunnform, som kan opptre i svært høye tettheter, særlig i næringsrike innsjøer med mye vannplanter. Den tolererer lavt oksygen-innhold, og finnes derfor også i kraftig forurensede vann. Forsuring er den derimot mindre tolerant overfor, og ser ut til å forsvinne ved pH under 5,0. Den kan være et viktig byttedyr for mange fiskearter.

Lengde: Inntil 25 mm.

Hode: Klart avsatt fra forkroppen. Fremkanten danner en jevn, konkav bue.

Antenner: 2 synlige par. Det lengste paret er minst halvparten så lange som eller nesten like lange som kroppen. Hannene har lengre antenner enn hunnene. Flagellum er lang og tilnærmet trådformet. Det korteste paret er lett synlig fra dyrets ryggside, litt lengre enn hodet.

Øyne: Små, hvert består av en samling av tre småøyne.

Bakkroppens ryggside: De to første leddene er synlige, de resterende leddene og telson er dekket av en skjoldlignende plate som er avspisset bakentil.

Bakkroppens bukside: De to første benparene er små, det andre paret er ovale og utstyrt med svømmehår. Det tredje benparet er avflatet og danner et lokk over de resterende benparene.

Uropoder: Klart synlige fra oversiden. Yttergrenene er like lange som innergrenene.

Kroppsfarge: Lyst gulgrå til gulhvit.

Levesett: Lever i innsjøer og mindre vannansamilnger, gjerne slike som lett dekkes av nedfallsløv. Kan også finnes i brakkvann (Østersjøen). Lever i strandvegetasjonen. Spiser smådyr og vegetasjon i forråtnelse. Er Norges eneste ferskvannslevende art.

Lange, slanke steinfluenymfer (Plecoptera Samlegruppe)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Plecoptera (Steinfluer)
indet: Plecoptera Samlegruppe (Lange, slanke steinfluenymfer)

Familiene Capnidae og Leuctridae har nymfer med lange, slanke bakkropper. Dataene i denne samlegruppen kommer fra det tidligere prosjektet Bekkis.

Nordlig marflo (Gammarus lacustris)
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Malacostraca (Storkreps)
Orden: Amphipoda (Tanglopper)
Familie: Gammaridae
Slekt: Gammarus
Art: Gammarus lacustris (Nordlig marflo)

Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh.

Vårfluelarver m/ hus (Trichoptera Samlegruppe)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Trichoptera (Vårfluer)
indet: Trichoptera Samlegruppe (Vårfluelarver m/ hus)

Larver av de fleste familier under overfam. Limnephiloidea har hus. Dataene i denne samlegruppen er hentet fra det tidligere prosjektet Bekkis.

Vårfluelarver u/ hus (Trichoptera Samlegruppe)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Trichoptera (Vårfluer)
indet: Trichoptera Samlegruppe (Vårfluelarver u/ hus)

Larver av overfamilie Hydropsychoidea er nettspinnende, mens larver av familier som Rhyacophilida har verken hus eller er nettspinnende. Dataene i denne samlegruppen er fra det tidligere prosjektet Bekkis.