Artsinformasjon

Geitrams er storvokste og blir opp mot 1,5 meter høy, og dekker ofte store områder. Når geitramsen blomsterer med sine lange lilla blomsterakser er det et vakkert syn, men når frøspredningen begynner er den ikke like populær. Planten danner store mengder frø. Frøene har ullhår som gjør at de spres veldig lett i vind.

Pors er en liten busk som vokser på fuktige eller våte steder, oftest på næringsfattig jord. Den er vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk opp til N-Helgeland. Lenger nord er den sjelden opp til Tranøy i Troms. Med sine harpikskjertler som inneholder store mengder aromatiske stoffer, kan du lukte deg fram til porskratt, i allefall i varmen da aromaen fordamper. Ellers kjenner man igjen pors på de grågrønne bladene som er kileforma og tannet i spissen. Blomstene er svært primitive uten særlig beskyttelse i små rakleliknende stander. Hunn- og hannraklene sitter på hvert sitt individ (særbu). Hannraklene er gulrøde, hunnraklene er først purpurrøde, til slutt grønne.

Vokser i myrlendte områder langs kysten nord til Troms opp til 1000 m.o.h. Giftig for beitedyr, spesielt sauer.

Torvmoser er ei stor planteslekt med omtrent 200 arter, og du finner 40-50 av dem i Norge. Trøndelag har verdensrekorden i torvmose!

Kjennetegn: Torvmose er bladmoser. Torvmosene er røde, brune, grønne eller gulaktige i fargen og vokser i tette tuer eller tepper med 5-30 cm høye skudd. Hver plante består av en stengel med korte sideskudd i fem rekker. Torvmose har ikke røtter, men vokser oppover og råtner nedenfra. Torv er dannet av død torvmose.

De tar opp alt de trenger av vann og næring gjennom overflaten. Plantene består av svamplignende vev som kan absorbere store mengder vann (opptil 20 ganger vekten av den tørre mosen), og om lag 90% av torvmosens vekt er derfor gjerne vann. Torvmoser er vanlig i myr, og finnes i store deler av verden. De takler lite næring godt.

I gamle dager ble torvmose brukt på kløe etter insektstikk, gikt og hudsykdommer. Forskjellige typer torvmose brukes i tradisjonelt lafteverk til å tette mellom stokkene.

Moser oppsto tidlig, og i silur hadde vi moseskoger før de andre plantene kom på banen.

Torvmyrull har bare en dusk i toppen av strået. Den vokser i tuer med tett sammenpakka slirer og mange strå. Andre myrull, som Duskmyrull, har flere dusker på strået. Snømyrull har også bare en dusk, men vokser enkeltvis og ikke i tette tuer slik torvmyrull gjør. Kan vokse opp til 1700 moh.