Artsinformasjon

Pors er en liten busk som vokser på fuktige eller våte steder, oftest på næringsfattig jord. Den er vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk opp til N-Helgeland. Lenger nord er den sjelden opp til Tranøy i Troms. Med sine harpikskjertler som inneholder store mengder aromatiske stoffer, kan du lukte deg fram til porskratt, i allefall i varmen da aromaen fordamper. Ellers kjenner man igjen pors på de grågrønne bladene som er kileforma og tannet i spissen. Blomstene er svært primitive uten særlig beskyttelse i små rakleliknende stander. Hunn- og hannraklene sitter på hvert sitt individ (særbu). Hannraklene er gulrøde, hunnraklene er først purpurrøde, til slutt grønne.

Kjennetegn: Relativt lite tre eller stor busk (3-10 m). Bladene har oftest 6-8 par kvasstannete finner, og endefinnen er ikke større enn de andre finnene. Hvite blomster i mai/juni og karakteristiske rødoransje bær fra august.

Forplantning: Blomstrene er fulle av nektar og pollineres av ulike insekter. Bærene modnes om høsten og ofte er det først i oktober fuglene, spesielt trosten, spiser dem. Frøene spres svært effetivt på denne måten. Rognebærene er egentlig ikke bær, men hører til eplegruppen og er altså botanisk sett et eple i miniatyr.

Utbredelse: Vanlig i hele landet fra sør til nord, fra kysten og opp i fjellet (1500 m).

Anvendelse: Rogn har vært oppfattet som et hellig tre og fortellinger om treet bærer preg av trolldom. Det fins mange sagn og råd om hva rogna kunne brukes til. Rognebarken har vært brukt til å bake inn i flatbrød for å drøye maten. Rognebærgelè er det mange som fortsatt lager. Rogneveden er slitesterk og har vært brukt til ulike redskap.