Artsinformasjon

Blokkebær eller skinntryte som den også kalles, er svært vanlig over hele landet. Du finner den i sumpskog, myrer og heier. Den kan vokse både fuktig og ganske tørt og oftest på næringsfattig jord. I fjellet kan du finne den på tørre skrinne rabber.

Kjennetegn: Blokkebær kan forveksles med blåbær ved første øyekast. Men ser du nærmere etter, er bladene hos blokkebær mer blågrønne og de er ikke tannet slik som hos blåbær. Stengelen er rund og mer vedaktig enn den kantete blåbærstengelen. Blokkebærene er litt større, og mattere enn blåbærene. Inni er de gulgrønne.

Kjennetegn: Furu blir et stort tre, opptil 40 meter høyt. Furu har ofte en lang naken stamme med greinene samlet øverst. Nålene sitter to og to sammen, og furu har lengre nåler enn gran. Knoppene er spisse og klisne. Konglene er matt gulbrune og spisse.

Voksested: Den kan vokse på tørre skrinne steder, på myr, på næringsfattig og på kalkrik grunn.

Utbredelse: Furu vokser i nesten hele landet. Den går nesten opp til Nordkapp, og i fjellet går den opp til 1400 m høyde. Furu var blant de første trærne som etablerte seg i Norge etter istiden.

Økologi: Furuskogene slipper inn mer lys og er ikke så tette som granskogene. Det er derfor ofte frodigere i en furuskog enn i en granskog.

Anvendelse: Furu har alltid vært brukt til mange formål. Først og fremst til husbygging, men de andre plantedelene som skudd, røtter og bark har også vært utnyttet.

Kjennetegn: Inntil ein halv meter høg med hard stengel. Små og nåleforma blad. På blomstrane er det dei lysraude begerblada som er dominerande.
Røsslyngen blomstrer i juli-august. Både blomster og frøkapsler sitter ofte på gjennom vinteren.

Utbedelse: Røsslyng finnes i hele landet, men det er mest av den langs kysten i de åpne lyngheiene. Den vokser også til fjells.

Leveområde: Røsslyng trives best på sur jord og får den for mye næring i form av nitrogen vil andre planter konkurrere den ut. Planten trenger fuktighet for å kunne spire. Den er ikke så godt beskyttet mot frost, og heller ikke mot vanntap. Er jorden frosset, kan vanntapet bli så stort at lyngen tørker opp og dør over store områder.

Bruk: Røsslyng har faktisk dannet grunnlaget for jordbruksøkonomien langs Europas vestkyst i omkring 5000 år. Det var menneskene som fjernet skogen med ild og øks for å få fram lyngen isteden. Røsslyngen som er grønn hele året, var vinterbeite for dyrene. I dag har de fleste bønder sluttet å sende sau på lyngbeite, slå lyngen for å få nok vinterfôr til kyrne og ikke minst brenne lyngen som man gjorde for stadig å få ny frisk lyng. De siste 50-100 årene har kystlyngheiene derfor begynt å gro til med skog igjen. Røsslyngen har også blitt brukt til brensel, til strø under dyrene og i folkemedisinen.

Torvmoser er en orden i klassen bladmoser. Den har kun en familie og en slekt (Sphagnum). Alle artene er assosiert med fuktige forhold (f. eks. myrer og sumper), men bare to arter, S. cuspidatum og S. auriculatum, kan sies å være vannlevende. Begge lever i forsurede myrdammer.

Torvmyrull har bare en dusk i toppen av strået. Den vokser i tuer med tett sammenpakka slirer og mange strå. Andre myrull, som Duskmyrull, har flere dusker på strået. Snømyrull har også bare en dusk, men vokser enkeltvis og ikke i tette tuer slik torvmyrull gjør. Kan vokse opp til 1700 moh.

Vi har to arter tranebær, småtranebær som er vanligst og stortranebær som har mye større bær. Tranebær finner du på myrer, ved myrkanter og i myrskoger. Den stiller små krav til jordgrunnen. Tranebærplanten vokser med krypende spinkle, flerårig greiner som er rødbrune. Bladene er vintergrønne, tykke og spisse. De rosarøde blomstene er bøyd bakover og sitter på lange skaft som står rett opp. De blomstrer i juni-juli.