Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten.

Kjent fra den nordlige halvkule, og fra Sør-Amerika. Den lever som parasitt på vannfugl ved å krype inn i nesehulen, og suge blod der. Den vanligste av to arter andeigle i Norge.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

Relativt tolerant art som lever i littoral/sublittoralsonen, og også i rennende vann. Den tåler uttørking. Vanlig art i de fleste deler av landet.

I stillestående og rennende vann. Hovedhabitat er littoralen, men arten kan gå dypere enn de fleste andre snegleartene. Utbredt over det meste av landet, men ikke registrert på Sør- eller Vestlandet.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Kjent i Norge nord til Helgeland. I Finland er den Imidletid funnet oppunder grensen til Finnmark. Arten lever i næringsfattige vann og sakterennende elver.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

Dette er trolig norges vanligste vannloppe. Den er utbredt over hele landet i alle slags vann. I næringsrike vann blir den ofte erstattet av den mindre B. longirostris. Slekten Bosmina har et svært karakteristisk utseende. Første par antenner er fastvokst i hodeskjoldet, og forlenget til to lange, krumme utvekster, nesten som snabler. Hos hannen er de bevegelige. Artene er vanskelige å holde fra hverandre, spesielt fordi de varierer mye både innen og mellom populasjoner. En del av variasjonen ansees som adaptasjoner for å unngå å bli spist av predatorer. I innsjøer med mye planktonspisende fisk, er arten småvokst med korte snabler (da er den minst synlig). Hvis det derimot er lite fisk og mange invertebrate predatorer, er arten lengre og har større snabler, noe som gjør det vanskeligere for predatoren å håndtere byttet.

Nokså vanlig form i makrofyttbeltet i innsjøer. Den kan også finnes litt dypere. Den finnes over mesteparten av Norge, men utbredelsen er ikke godt nok kjent. En euryøk art med vide toleransegrenser mht vannkjemi ( pH, salinitet, etc.).

En lett kjennelig, nokså stor vannloppe som holder til i strandsonen blant vannplanter eller grovt bunnsubstrat. I nakken har den et særegent festeorgan som den bruker til å ‘parkere’ seg med mens den filtrerer småpartikler (alger) fra vannet. Ofte sitter det mange dyr på undersiden av vannliljeblader eller store steiner. Arten er utbredt over hele landet i de fleste vanntyper, fra sure, oligotrofe sjøer til mer næringsrike vann med mye vegetasjon. Den er funnet opp til 1200 moh på Hardangervidda. Siden den er så stor, spises den gjerne av fisk.

Sør-Østlig art funnet i kyststrøkene fra Østfold til Rogaland. Funnet i Nord-Trøndelag av Levanger vg. (Hammervatn), og i Sør-Trøndelag av Malvik vg. (Lauvtjønna) og Fosen vg. (Koltjønna). En tolerant art, ofte funnet i vann med organisk forurensning. Tåler også brakkvann.

Arten har nordgrense i Trøndelag/Nordland. Arten finnes i næringsfattige til middels næringsrike dammer eller vann med mye vegetasjon. I England også i næringsrike vann. Foretrekker pH > 6. Er også funnet i brakkvann.

Arten er registrert nord til og med Nordland. Lever i små, næringsrike dammer og sjøer med mye vegetasjon, også i brakkvann. Synes å tolerere endel forurensning.

I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann.

En liten (opptil 0,75mm lang) strandlevende vannloppe med et helt karakteristisk utseende. Den bakre delen av skallet har en jevn rekke med tenner eller pigger, helt ulikt noen andre norske arter. Lever i vegetasjonsbeltet blant siv, vannliljer o.l.,helst på påvekstalger og detritus på makrovegetasjonens overflate. Maten er små partikler som den filtrerer fra substratet. Den er vanligvi monosyklisk, dvs. med en kjnnet formeringsfase om høsten. Utbredt over det meste av landet. Tidligere ført til en egen slekt (Peracantha).

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Utbredt over hele landet, men ikke så vanlig på Østlandet. Larven lever i stillestående til sakterennende vann. Oligotrof til mesotrof art, og finnes ikke i de mest næringsrike vann. Krever endel åpne områder med stein eller klipper i strandsonen. Larven bygger fangstnett blant plantedetritus, og er predator. Flygetid mai – juli.