Artsinformasjon

Det er 17 arter i Norge. De er svært vanskeige å artsbestemme. Enkelte av artene er relativt tolerante for forsuring og lavt kalkinnhold, og kan derfor finnes selv om forholdene er umulige for vannsnegl.

En av de vanligste bunnlevende vannlopper. Den er også en av de største vannloppene, og finnes ofte i aurens mageinnhold. Lever av detritus og alger som den finner på bunnen.

Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh.

I Norge kjent nord til og med Trøndelag. Nymfene er tolerante, men finnes fortrinnsvis i næringsfattige til middels næringsrike, humuspåvirkede vann. Ofte i myrdammer med torvmose (Sphagnum). Flygetid fra slutten av juni til oktober.

Denne iglen forekommer i ferskvann over hele verden unntatt Australia. Den finnes i alle typer ferskvann unntatt dammer med mye Sphagnum-mose hvor den suger kroppsvæsker fra andre evertebrater. Er registrert fra stort sett hele Norge.

Sørlig art i Norge, kjent fra Østlandet og langs kysten nord til Bergen. Vannskorpionen er ca 20 mm lang uten pusterøret. Den lever gjerne på mudder- eller leirbunn nær vegetasjonen i bredden, og svømmer så dårlig at den drukner hvis den ikke kan krype til overflaten av og til.

Vanlig i Sør- Norge, og ikke registrert nord for Trøndelag. Finnes ofte i næringsfattige, dystrofe sjøer eller sakterennende vann.

En littoral, tolerant art som kan påtreffes i en rekke forskjellige miljøer. Den er registrert far alle fylkene i Norge bortsett fra Troms og Finnmark.

Arten er ikke registrert nord for Trøndelag. Lever i kanten av stillestående vann med mye vegetasjon. Ofte på skyggesiden i sure vann. Har også blitt funnet i brakkvann.

Utbredt i hele landet. Larvene er rovdyr som bygger fangstnett. Lever hovedsaklig i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, men kan også finnes i strandsonen i innsjøer. Tålererer også noe organisk forurensning. Flygetid mai – sept.

Arten er registrert nord til og med Nordland. Lever i små, næringsrike dammer og sjøer med mye vegetasjon, også i brakkvann. Synes å tolerere endel forurensning.

I Norge funnet langs kysten nord til og med Troms. Arten trives best i oligotrofe vann. Er også funnet i brakkvann.

Ikke registrert i Nord- Norge. Larvene er rovdyr, bygger fangstnett. Lever i kaldt, rennende vann på stein og sandbunn, eller i innsjøer. Ser ut til å foretrekke innsjøer i større grad enn den nær beslektede arten P. flavomaculatus. Flygetid mai – juli.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjonsrikt, stillestående eller sakterennende vann med relativt høyt næringsinnhold. Flygetid mai – okt .

Spredt langs kysten nord til Hordaland. Finnes ofte i habitater med mye vegetasjon, både i innsjøer og tjern.

Små og store vannløp, helst med stor strømhastighet. Arten er relativt tolerant og tåler noe forurensning så lenge oksygenmetningen er større enn 30%. Arten er tidligere ikke registrert nord for Møre. Flygetid juni – sept.

Tolerant art som er funnet både i næringsfattige fjellvann, forurensede vann og i brakkvann. Finnes over hele landet.

Vanlig i hele Norge. Finnes i bekker, elver og er også funnet i stillestående vann. Klekketid i mai-juli.

Regnes som en typisk kystart, og er funnet langs kysten fra Halden til Bodø. Nymfene er tolerante, og antas å være relativt tolerante også overfor surt vann. Flygetid fra april til midten av august. Nymfene kan være vanskelige å skille fra den nærstående arten C. puella. Denne er imidletrid bare kjent langs kysten fra Halden til Stavanger.

Vanlig over hele landet. Nymfene er tolerante og lever i de fleste typer vann, men fortrinnsvis i større vann og innsjøer. Flygetid fra begynnelsen av mai til tidlig i september.

Finnes over hele landet. Nymfene lever i rennende eller stillestående vann. Mesotrof til eutrof art som er intolerant for lav pH.

Svært vanlig i hele landet. En tolerant art som lever både i rennende og stillestående vann, og er den av døgnflueartene som tåler lavest pH.

Ikke tidligere registrert nord for Nordland. Larvene lever blant vegetasjon i innsjøer og myrvann. Flygetid mai – august.

Arten er kjent langs kysten fra Halden til omkring Bodø. Nymfene er tolerante, men foretrekker fattige til middels rike lokaliteter. De finnes både i stillestående og rennede vann, ofte humuspåvirkede. Flygetid fra midten av april til slutten av september.

Vanlig i hele landet i alle typer ferskvann.

Norge kjent langs kysten fra Agder til Trøndelag. Lever i næringsfattige vann, ofte med noe lav pH (< 6).

Liten vårflue med smale, mørkegrå framvinger, hver med to gule flekker. Larvene lever i bekker og små elver med moderat til svak strøm. Flygetid juni – sept. Finnes i hele Norge.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

Slekten kan bare bestemmes til art på de siste larvestadiene, dvs de som har vingeanlegg som rekker til bakkanten av det tredje bakkropps-segmentet. Det finnes 5 arter i Norge.

Denne slekten er vanskelig å bestemme til art på larver.