Artsinformasjon

Lyren har et utpreget underbitt, mangler skjeggtråd og har et stort øye. Til forskjell fra seien, har den en mørk sidelinje som gjør en bue over brystfinnen. Lyren lever i de frie vannmasser, dels ved bunnen ned til ca. 200 meters dyp. Den er vanlig langs kysten nord til Lofoten, og litt midre utbredt fra Lofoten og nordover. Arten kan bli opptil 1,3 m lang og er en delvis stimfisk i den forstand at voksne dyr kun går i stim i gytetiden. Føden består av annen fisk og krepsdyr. Lyr er en god fisk, og blir fisket kommersiellt.

Sandflyndre er utbredt på sand- og bløtbunn på 2-150 meters dyp langs hele norskekysten. I Nord- Europa er sandflyndren tallrik, og blir sjelden over 25 cm lang. Den kjennes igjen på de ru skjellene på øyesiden, den lille munnen og den ovalt buete sidelinjen over brystfinnen. Føden består av nesten alle typer virvelløse dyr som arten finner på de stedene den oppholder seg.

Echinus esculentus kan berre forvekslast med E. acutus, men den sistnemnde arten veks ikkje på grunt vatn. Er regulær og raudlilla i fargen. Er den største kråkebollen i Noreg. Han er funnen langs heile kysten.

Torsken kjennes igjen på den lange, ofte tykkmagete kroppen og den tydelige skjeggtråden under haken. Fargen til torsken kan variere etter levested, og f. eks. den lille, rødaktige taretorsken er samme art som den store havtorsken (som kan bli over 55 kg tung). Torsk forekommer fra fjæra og ned til over 600 meters dyp, både i de frie vannmasser og som bunnfisk. En skiller gjerne mellom to hovedtyper torsk: vandrende oseanisk torsk, og den stasjonære kysttorsken. I tillegg kan torsken deles inn i flere stammer. Arten er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Den forekommer langs hele kysten og i havområdene rundt Norge. Hovednæringen består for det meste av annen småfisk og krepsdyr.