Artsinformasjon

Gråsteinbiten har et fredelig levesett selv om den kanskje ikke ser så fredelig ut. Allikevel bør en passe puselankene for den kraftige munnen, for kjevene er så kraftige at de kan tygge åreblad opp til fliser. Gråsteinbiten kan bli opptil 125 cm lang og veie 20 kg. Den finnes langs hele norskekysten, og trives best på tangbevokst steinbunn. Under gytingen i sommerhalvåret kommer steinbiten helt opp i fjæra, men om vinteren trekker den ned på rundt 400 meters dyp. Føden består av dyr med hardt skall slik som muslinger, krabber, snegl og kråkeboller.

Seien er ganske lik lyren, men skiller seg hovedsaklig ved å ha en lyst, rett sidelinje. Den har også et noe svakere underbitt. Seien kan bli opp mot 120 cm og rundt 30 kg tung, og svømmer som regel i stim i de frie vannmasser på jakt etter småfisk og krepsdyr. Seien lever gjerne i de øvre vannlag, men kan også forekomme som bunnfisk ned mot 300 meters dybde. Sei har stor betydning som matfisk, og er en populær sportsfisk.

Kjennetegn: Opptil 8 cm bredt skall som er grønt eller brunt med mørkere marmorering på oversiden. Lys gul underside. Har relativt smale bakbein.

Leveområde: Strandkrabbe er vanlig i fjøra og på grunna.

Utbredelse: Funnet i alle fylker

Kjennetegn: Oransje, rødbrun, mørkegrønn, mørk
fiolett eller svart. Hvite pigger i rader. Spesielt synlig er ei sentral rad pigger på langs, i midten av hver arm. Diameter ca 15-20 cm.

Utbredelse: Arten er funnet langs heile kysten.