Artsinformasjon

I denne gruppen ligger funn av eggkapsler fra hai og skate.

Knurren blir opptil 45 cm lang og lever på 10-50 meters dyp. Den skiller seg fra rødknurr ved at den har benknuter langs sidelinjen og ved basis av ryggfinnen. Knurren trives best på sandbunn, men finnes også mudder- skjell- og steinbunn hvor den spiser forskjellige krepsdyr og yngel. Selv om kjøttet til knurren er velsmakende, blir den hos oss lite anvendt som matfisk.

Piggvaren har en høy kropp, og er med sine oppptil 100 cm og 25 kg den nest største flyndrefisken vi har i Europa. Øyesiden til piggvaren mangler skjell, men har mange harde benknuter. Fargen til fisken varierer endel etter hvor den lever, men er som regel mørk sandbrun. Piggvaren er utbredt langs norskekysten helt nord til Nordkapp, og den lever på sand-, grus-, stein-, eller bløtbunn fra fjæra ned mot 80 meters dybde. De eldre individene lever stort sett på dypt vann, men kommer opp på grunt vann om våren og forsommeren for å gyte. Føden til voksen fisk består for det meste av småfisk, men yngre piggvar tar også krepsdyr og andre bunndyr. Griljert piggvar blir regnet som en delikatesse, og arten har en relativt høy økonomisk betydning i Danmark og Norge.

Kjennetegn: Kjennes ofte igjen på de røde prikkene på øyesiden. Et sikrere kjennetegn er allikevel de huddekte benknutene på gjellelokket. Venstrevendte rødspetter er sjeldne, men noe mer vanlig er at blindsiden også er farget (“dobbeltflyndrer”).
Rødspetten blir sjelden større enn 50 cm lang, men det er fanget individer på opptil 100 cm og 7 kg.

Utbredelse: Arten er utbredt langs hele norskekysten.

Leveområde: Fra fjæra og ned mot 250 meters dyp. Den trives best på sandbunn, men finnes også på mudder- og grusbunn hvor den lever av mange slags bunndyr.

Biologi: Rødspetten kan bli opptil 50 år gammel, og den er 3-6 år før den blir kjønnsmoden.

Forvaltning: Storfisket av rødspette har foregått i rundt hundre år, men på grunn av tidlig overbeskatning har det vært nødvendig med kraftige kvotereguleringer, fredningstid og minstemål.

Seien er ganske lik lyren, men skiller seg hovedsaklig ved å ha en lyst, rett sidelinje. Den har også et noe svakere underbitt. Seien kan bli opp mot 120 cm og rundt 30 kg tung, og svømmer som regel i stim i de frie vannmasser på jakt etter småfisk og krepsdyr. Seien lever gjerne i de øvre vannlag, men kan også forekomme som bunnfisk ned mot 300 meters dybde. Sei har stor betydning som matfisk, og er en populær sportsfisk.