Artsinformasjon

Kjennetegn: Stort tre som kan bli nærmere 50 meter høyt. Nålene er firkantet, stive og spisse. Nålene er kortere og føles mer “stikkete” enn på furu. De unge skuddene er lysegrønne. De ovale konglene er 10 – 15 cm lange og henger nedover.

Voksested: Treet krever litt næring og kan ikke vokse for tørt. Det tåler mye skygge.

Økologi: I en tett granskog er det så mørkt at svært lite annet vil trives på jordbunnen.

Utbredelse: Gran er et vanlig skogstre på Østlandet og mye av Sørlandet, i Trøndelag og i søre Nordland. På Vestlandet er det meste av granen plantet og har siden forvillet seg. Bare enkelte steder finner vi naturlig granskog, f.eks på Voss og i Modalen. Gran vandret inn i Norge østfra for omkring 2000 år siden.

Anvendelse: Gran er det økonomisk viktigste treet hos oss. Det er først og fremst papirindustrien som bruker gran.

I Norge har vi flere arter lerk som alle er plantet. Det spesielle med lerketrærne er at nålene faller av om høsten. Nålene sitter i store bunter på kortskudd på eldre skudd, enkeltvis på årsskuddene. Konglene er korte, opprette og faller av hele.

Kjennetegn: Stort tre på opptil 20-30 m som kan bli opptil 1000 år gammelt. Du kjenner igjen lind på de hjerteforma, sagtannete bladene som er uten hår på oversiden, men har hårdusker på undersiden. Blomstene sitter omkring 10 sammen i en halvskjerm med et høyblad som ser ut som en vinge. Fruktene er ertestore, lodne, myke nøtter.

Formering: Lind er blant de få treslaget våre som har insektbestøvning, og blomstringen skjer først i juli-august.

Voksested: Lind hører til edelløvtrærne våre og krever derfor både god jord og varme sørvende lier. Ofte finner du lind i utilgjengelige berg og urer. Tidligere i varmetiden (5000-6000 år siden) var lind mer utbredt. Det er mindre av lind og de andre edelløvtrærne våre i dag både på grunn av et kaldere klima og fordi lind har vært sterkt utnyttet.

Anvendelse: Lindefibrene ble brukt både til tauverk og fiskeredskap. Veden er myk og egner seg til treskjæringsarbeid. Blomster, bark og ved har blitt brukt i folkemedisin.

Spisslønn er vårt eneste viltvoksende tre i lønneslekten. Platanlønn som er plantet og er i sterk spredning, likner ganske mye. Du kan skille dem ved å se på både blader, blomster og frukt. Om høsten vil du se at spisslønn har flottere rød-oransje farger enn platanlønn som er mer brungul.
Blomstene i lønneslekten er gulgrønne og sitter i klaser eller som en skjermkvast.