Artsinformasjon

Blåbærlyng er svært vanlig i det meste av landet. Den hører hjemme i lyngskog, både barskog og løvskog, myrer, heier og på lesider i fjellet opp til 1700 m høyde. Blåbærheiene i fjellet finner du i skråninger mellom de mest forblåste rabbene på toppen og snøleiene i bunn. På næringsfattig jord der det ikke er for vått og ikke for tørt, kan blåbærlyngen danne store tette forekomster.

Kjennetegn: Stenglene er kantete og grønne, og ikke så vedaktige som f.eks. hos blokkebær. De lysegrønne, tynne bladene er sagtannet og felles om høsten. De krukkeforma blomstene er rødlige, av og til grønnhvite.

Blåbær har vært brukt i folkemedisin, fremdeles blir tørket blåbær brukt som mageregulerende middel.

Etasjemose lyder navnet sitt og vokser i etasjer. Hvert år vokser en ny generasjon opp av den gamle, og slik ender mosen opp med å likne en trapp. De eldste generasjonene råtner opp.

Kjennetegn: Etasjemose blir 10-20 cm lang, og stilken kan være grønn, gul, rød eller brun. Bladene er mørkt grønne til brune på eldre skudd, og lysere grønne på de yngre. Bladene har som regel to midtnerver og tenner i kantene. Bladene på stilken er omtrent 2 mm lange og 1,5 mm brede, mens grenbladene er mindre.

Etasjemose tåler skygge, men ikke så mye sollys. Den vokser på jord, stokk og stein. Planten finnes i store deler av den nordlige halvkulen, spesielt i kjølige strøk, til fjells og i tundraen. En gjennomsnittlig etasjemose blir 8 år.

Sammen med torvmose har den blitt brukt til å tette hus i gamle dager.

Moser oppsto tidlig, og i silur hadde vi moseskoger før de andre plantene kom på banen.

Kilde: https://nn.wikipedia.org/wiki/Etasjemose

Kjennetegn: Furu blir et stort tre, opptil 40 meter høyt. Furu har ofte en lang naken stamme med greinene samlet øverst. Nålene sitter to og to sammen, og furu har lengre nåler enn gran. Knoppene er spisse og klisne. Konglene er matt gulbrune og spisse.

Voksested: Den kan vokse på tørre skrinne steder, på myr, på næringsfattig og på kalkrik grunn.

Utbredelse: Furu vokser i nesten hele landet. Den går nesten opp til Nordkapp, og i fjellet går den opp til 1400 m høyde. Furu var blant de første trærne som etablerte seg i Norge etter istiden.

Økologi: Furuskogene slipper inn mer lys og er ikke så tette som granskogene. Det er derfor ofte frodigere i en furuskog enn i en granskog.

Anvendelse: Furu har alltid vært brukt til mange formål. Først og fremst til husbygging, men de andre plantedelene som skudd, røtter og bark har også vært utnyttet.

Kjennetegn: Sisselrot er en liten bregne, den blir opptil 40 cm høy. Bladene har avrundete fliker. Bak på bladet blir det dannet sporehoper, de sitter i to rekker langs midten av bladfliken. Stilken er om lag så lang som bladplaten, og hårløs. Fargen er lysegrønn eller mellomgrønn, og bladene kan være litt læraktige. Om våren dannes det nye blad, men bregnen er likevel vintergrønn.

Sisselrot trives på frisk og fuktig jord som er litt steinete, også langs kysten og i bergskråninger. Sisselrot vokser på fuktige steder, gjerne i murer, bergskråninger og steinurer. Den finner næring blant steinblokker og i ur, mellom steingjerder, ved gamle løvtrær, i eng, hei og sanddyner ved kysten.

Sisselrot vokser i absolutt hele landet unntatt deler av indre Nordland.

Sisselrot vokser ofte i bratte skrenter, og har en spiselig jordstengel som smaker lakris.

Bregner oppsto allerede i devon.

Vanlig fôrgras, forvilla på dyrket mark og veikanter. Vanlig i det meste av landet, men mer skjelden og noe tilfeldig i fjelldaler og Finmark. Svalbard: Tilfeldig på Spitsbergen.

Finnes over hele landet fra kysten og høyt opp i fjellet. Tyttebærlyng vokser i lyngheier, i furuskog og på rabber i fjellet. Den vil helst ha det næringsfattig og krever en del lys for å blomstre og sette bær. Planten har stor økonomisk betydning siden vi lager syltetøy av bærene. De sure bærene er svært holdbare fordi de inneholder benzosyrer som virker konserverende.

Kjennetegn: Tyttebær kan forveksles med melbær som også har vintergrønne læraktige blad og røde bær, men de skiller seg ut ved sin matteforma vekst og blad med flate kanter. Tyttebær har innrullet bladkant og vokser rett opp fra greinsystemer under jorden.