Artsinformasjon

Kjennetegn: Skjellet er ovalt eller pæreformet, men kan være sirkelrundt når det er lite.

Leveområde: Finnes ned mot rundt 80 meter og er den eneste naturlig arten av østers som finnes i Norge.

Kjennetegn: Voksne fugler har lysegrå overside, hvitt bryst og underside. Vingespissene er svarte med hvit tupper. Øynene har gul iris, nebbet er gult med en rød flekk på undersiden, og beina er rosa. Arten bruker 4-5 år på å utvikle helt voksen fjærdrakt, men blir gradvis mer voksenlik jo eldre den blir. Helt unge fugler er mer ensartet brunlige.

Utbredelse: Hekker langs hele norskekysten, men spredte funn i innlandet er også gjort. Man kan finne gråmåken som solitær hekkefugl og som koloniruger, med kolonier opp i tusenvis av par. De største koloniene finnes i Nord-Norge.

Næring: Som de fleste av de store måkeartene er gråmåken en alteter. Man kan finne store ansamlinger ved for eksempel søppelplasser, og ved fiskerimottak.

Forflytinger: Man antar at de fleste norske gråmåkene trekker ut av landet om høsten i perioden september til november, til kyststrekningen Danmark til Portugal. Man ser mye gråmåke om vinteren også, men dette er sannsynligvis nordlige og østlige fugler. De starter å hekke i april.

Kjennetegn: Kroppslengde inntil 43 cm, hale inntil 22 cm. Mørk, ensfarget pels med hvite partier på hake/strupe. Kan veie inntil 1.5 kg. Hannen er større enn hunnen.

Habitat: Minken er en Nord-Amerikansk art som er innført til Europa der den nå har en stor utbredelse i mange land. Den trives ved kysten og langs vann og vassdrag helt opp til høyfjellet. Nattaktiv med solitært levevis.

Næring: Minken lever av fisk, skalldyr, småpattedyr, fugl, egg og frosk. Minken er en glupsk eggrøver og innføringen av mink har noen steder skapt problemer for enkelte arter av hekkende sjøfugl.

Formering: Alder ved kjønnsmodning er 10 måneder, parringen skjer i februar-april og 4-5 (inntil 11) unger fødes etter 40-75 dagers drektighetstid (minken kan forsinke embryonalinnplantningen slik at den kan justere fødselstidspunktet til når forholdene er gode for å ale opp unger).

Spor: Vanligst å finne spor fra galopp med 30-40 cm skrittlengde.

Utbredelse: Storskarven finnes utbredt i alle verdensdeler unntatt Sør-Amerika, med en rekke geografisk adskilte underarter. Vår storskarv, P.c.carbo, finnes langs kysten av Nord-Atlanteren, med populasjoner i Storbritannia, Island, Grønland, Canada og Norge/Russland. Den sørligere underarten, også kalt mellomskarv, har i senere tid vandret inn fra Sverige/Danmark og etablert små hekkepopulasjoner fra Østfold til Hordaland. Mellomskarven er mer knyttet til grunne ferskvann/brakkvann enn fugler fra de nordlige populasjonene.

Hekkebiologi: I Norge hekker storskarven i kolonier fra Sør-Trøndelag til Finnmark. De viktigste områdene finner vi i Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Koloniene ligger oftest på vegetasjonsløse holmer og skjær, ofte helt ut mot åpent hav. De kan også hekke i bratte fuglefjell. Ellers i Sør-Norge, fra Hordalandskysten til Østfold er det den mindre mellomskarven som hekker i noen få kolonier kolonier.

Næring: Storskarven fisker på gruntvannsområder av alle slag, den tar mye bunnfisk som torskefisk, flyndrer og ulker.

Forflytinger: De fleste storskarvene trekker sørover i september-oktober, de viktigste områdene i Norge vinterstid er Vestlandet. Mange drar imidlertid lenger, til svenske og danske farvann, i noen tilfeller helt til Middelhavet. De trekker ofte over land, f.eks. fra Trøndelag og over Østlandet til Oslofjorden, og treffes derfor av og til i ferskvann i trekktidene. I mars-april returnerer storskarven til hekkeplassene, i Øst-Finnmark starter hekkingen ekstra tidlig, mens det ennå er full vinter.

Utbredelse: Ærfugl hekker i kyststrøk av Nord-Europa, Nord-Amerika og langs kystene av det nordlige Stillehavet, men mangler langs store deler av den russiske ishavskysten. I Norge finnes den vanlig langs hele kysten, fra de ytterste holmene og innover i fjordene.

Levemiljø: Den er sterkt knyttet til saltvann hele året, og hekker ikke i innsjøer.

Hekkebiologi: Ærfugl er utpreget sosial, og kan hekke i store kolonier. Den legger 4-6 egg i april-mai, med en gang ungene klekkes ledes de ned til sjøen der hunnen får hjelp til ungepasset av unge hunner (tanter) som ikke har noe kull selv. Hannene mister den fine drakten og samler seg i ungkarsflokker for å myte etter at hunnen har fått ungene på sjøen.