Artsinformasjon

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Kjennetegn: Rød eller brungrønne men farge varierer. Har bløt bakkropp og 4. og 5. gangbeinpar er betydelig kortere. Lever i tomme sneglehus som passer størrelsen og som de bærer med seg.

Syv arter fordelt på to slekter finnes lang norskekysten, og flere av dem kan leve i symbiose med nesledyr (Cnidaria).

Kjennetegn: Når den er utstrakt er den rundt 6 cm høy, munnskivens diameter er ca 5 cm. Voksne individer har 192 2 cm lange tentakler i 6 kranser som kan trekkes inn. Vanligste farge er dyp rød, men den forekommer også i grønne, fiolette og brune varianter. Gjerne blå ring rundt munnåpningen

Leveområde: Det er en utpreget gruntvannsart som finnes på hardbunn fra fjæra og ned til 10 meters dyp. Hesteaktinien er meget hardfør og tåler uttørking og store temperatursvingninger.

Utbredelse: Den finnes langs Atlanterhavskysten fra Vest-Afrika til Arktis.

Formering: Hesteaktinien formerer seg ukjønnet og føder levende unger.

Forsvar: Ytterst på tentaklene har den nesleceller med neslegift som aktiveres ved berøring.

Kjennetegn: Seglehuset blir over 4 centimeter høyt og hver vinding har flere langsgående riller. Utseende varierer etter næringstilgang. Kan ligne strandsnegl men bare purpursnegl har en renne i enden av skallet der åpningen er.

Utbredelse: Purpursnegl er vanlig langs heile kysten, men er ikke registrert i indre Oslofjord. Finnes i midtre deler av fjæra, oppå rurbeltet eller i sprekker (det siste særlig på steder som er utsatt for bølger).

Næring: Purpursneglene er rovdyr på muslinger, rankeføttinger og børstemark, og borer hull i skjellet på byttet før den suger ut innholdet av dyrene.

Trusler: Tributyltinn, et stoff tidligere mye brukt som bunnstoffet til båter, likner mye på et av purpursneglens kjønnshormoner. Undersøkelser har vist at selv lave konsentrasjoner av dette stoffet i sjøvann kan føre til utvikling av hannlige kjønnsorganer hos hunn-sneglene. Dette medfører formerings-vanskeligheter og er en trussel for purpursnegl populasjoner langs kysten vår.

I fjøra finn vi vanlegvis dei lukka typane med ei lita opning på oversida. Hesteaktinie (Actinia equina) er ofte raud-brun, men arten kan også ha andre fargar. Overflata er glatt og gjerne glinsande når ho er våt. Fjøresjørose (Urticina felina = Tealia felina) er gjerne dekt av grus. Begge artane finst frå nedst i fjøra og nedover, og ein trur også at begge finst langs heile kysten. Arten på biletet er hesteaktinie.

Kjennetegn: Opptil 8 cm bredt skall som er grønt eller brunt med mørkere marmorering på oversiden. Lys gul underside. Har relativt smale bakbein.

Leveområde: Strandkrabbe er vanlig i fjøra og på grunna.

Utbredelse: Funnet i alle fylker

Strandreker lever på grunt vann langs store deler av kysten.

Kjennetegn: 1-3 cm store snegler med varierende farge og form avhengig av leveområde og art. Det finnes flere strandsneglearter i Norge, men de vanligste er storstrandsnegl, buttstrandsnegl og steinsnegl. De lever på litt ulike steder: Steinsnegl lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra, storstrandsnegl i den nedre halvdelen og buttstrandsnegl på grisetang.