Artsinformasjon

Kjennetegn: Bjønnkam har to typer blader, sterile og fertile, og mange tenker kanskje at den ikke ser ut som en vanlig bregne. Bladene er lange og slankt lansettformede, og en gang langfliket, slik at de ser ut som dobbeltsidige kammer. Plantene er 10-100 cm høye, og har blader i rosetter fra grunnen.

Bjønnkam er mest utbredt i kyststrøk på Vestlandet, går opp til 1250 moh. i Møre og Romsdal, og finnes nord til Kvænangen i Troms.

Hvis du engang skulle finne på å klatre på vulkaner på Island, kan du finne varianten Kildebjønnkam som kan bli inntil 8 cm. Den vokser rundt kratere på enkelte vulkaner sør i landet. Fertile og sterile blad ser ikke forskjellige ut hos denne, i motsetning til hos bjønnkam.

Bregner oppsto allerede i devon.

Kjennetegn: Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den sprer seg med horisontale jordstengler slik at det kan dannes tepper av hvitveis i skogen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte.

Kjennetegn: hvitveis kan bli 7-20 cm høy, og har normalt en blomst per skudd. Blomsterbladene er som regel hvite eller svakt rosa, og antallet varierer som regel fra 6-8. Blomstene blir som regel mer rosa etter hvert som de blir eldre. Hvitveis blomster fra april til juni.

Voksested: Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m.

Utbredelse: Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet.

Merk: Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medisinplante. Den kan gi blemmer og åpne sår.

Urtidsplante: Hvitveis tilhører soleiefamilien, en gruppe planter som oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon. Allerede for 125 millioner år siden fantes en slektning av hvitveis, Leefructus.