Blæretang (Fucus vesiculosus) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22195/574412347f701/blaretang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)
| Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.
Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader. |
Brunalgar (Phaeophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32845/50cb27af78ea4/bl__retang_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Eikeving (Phycodrys rubens) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22173/5744135e2e374/eikeving_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Ceramiales Familie: Delesseriaceae Slekt: Phycodrys Art: Phycodrys rubens (Eikeving)
| Kjennetegn: Fasong som eit eikeblad om sommaren, redusert om vinteren. Har ei midtribbe med sidenerver, som igjen har nye sideegreiner. Liknar fagerving om den har vore utsett for beiting, men fagerving har sjeldan forgreining i sidenervene og er meir fjørforma. Om vinteren er begge redusert: Eikeving vert rufsete i kanten, og fagerving har berre ei redusert midtribbe som kan ha nyskot i form av små blad.
Begge finst langs heile kysten, eikeving frå 1 m og nedover, fagerving frå 2 m. |
Grønnalger (Chlorophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/21425/50cb0ad786cc6/gr__nnalge_1200x900_2_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Havsalat (Ulva lactuca) |
![Havsalat](/innsendt/bilder/vedlegg/22167/5745779dd4e41/havsalat_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva lactuca (Havsalat)
| Havsalat er flat i forma, og med unntak av i vitskaplege samanhengar er det akseptabelt å kalle alle grøne bladforma algar i Noreg for havsalat. |
Kaurtang (Fucus spiralis) |
![Spiraltang](/innsendt/bilder/vedlegg/22194/574572326dca3/spiraltang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus spiralis (Kaurtang)
| Den veks like over blæretang i fjøra. Dei liknar noko på kvarandre, men dersom du finn blæretang med blærer og i tillegg finn liknande tang utan blærer over
denne, så er det antakeleg spiraltang (sjekk at det ikkje er sauetang). Om sommaren har den fruktlekamar som kan likna på blærer. |
Knuldre (Leathesia marina) |
![Knuldre](/innsendt/bilder/vedlegg/22196/5284cc1013130/leathesia_difformis_280_1e0.jpg) Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Chordariales Familie: Leathesiaceae Slekt: Leathesia Art: Leathesia marina (Knuldre)
| Den ser ut som ein gelè klump eller ein ball med lite luft i, og er noko slimete og svampaktig å ta i. Den blir vanlegvis ikkje større enn 5 cm i diameter. Den festar seg til andre algar i fjøra. Den finst langs heile kysten, i sommarhalvåret. |
Martaum (Chorda filum) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/22202/581c5bd0d2f15/martaum_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Chordaceae Slekt: Chorda Art: Chorda filum (Martaum)
| Martaum kan bli fleire meter lang og er ein velkjend sommeralge i beskytta område langs heile kysten, med mange dialektnavn. Han består av 2 – 5 mm tjukke trådar, som er nokså sterke. Somme stader kan det vere så tett med martaum at han kan setje seg fast i propellen på småbåtar og bli eit mareritt for båtføraren. Den er vanlegast på beskytta stader. |
Pigget rekeklo (Ceramium shuttleworthianum) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Ceramiales Familie: Ceramiaceae Slekt: Ceramium (Rekekloslekta) Art: Ceramium shuttleworthianum (Pigget rekeklo)
| Er vanleg nederst i fjøra på bølgjeutsatte stader |
Pollpryd (Codium fragile) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/20971/581c5d568c8d3/pollpryd_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Codiales Familie: Codiaceae Slekt: Codium Art: Codium fragile (Pollpryd)
| Pollpryd er lett å kjenne igjen ettersom han er frå mørkegrøn til grågrøn og har om lag 0,5 – 1 cm tjukke greiner, som kjennest ut som ein svamp når du trykkjer på dei. |
Rødalger (Rhodophyta) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32846/50cb3a11aae32/r__dalge_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger)
| |
Rødkluft (Polyides rotunda) |
![Rødkluft](/innsendt/bilder/vedlegg/21429/5286131a3f0f0/polyides_rotundus_280_1e0.jpg) Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Gigartinales Familie: Polyidaceae Slekt: Polyides Art: Polyides rotunda (Rødkluft)
| Liknar på svartkluft. Dei kan skiljast på festeorganet, der raudkluft har ei festeplate (men denne sit ofte igjen på underlaget), og på farge, der raudkluft er sterkare raud |
Sagtang (Fucus serratus) |
![Sagtang](/innsendt/bilder/vedlegg/22193/5745a6d422893/sagtang_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus serratus (Sagtang)
| Kjennetegn: Sagtang (30 – 60 cm) manglar blærer og er lett å kjenne igjen ettersom han har ein sagtagga ytterkant. Han finst sjeldan i fjøra, men du kan ofte sjå han like nedanfor. På meir bølgjeutsette stader er sagtangen smalare og har ikkje så markante tenner som på verna stader. |
Sjøris (Ahnfeltia plicata) |
![Sjøris](/innsendt/bilder/vedlegg/22164/5286146b855da/ahnfeltia_plicata_280_1e0.jpg) Bilde: Per Arvid Åsen (1980) | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Rhodophyta (Rødalger) Klasse: Rhodophyceae (Rødalger) Underklasse: Florideophycidae Orden: Ahnfeltiales Familie: Ahnfeltiaceae Slekt: Ahnfeltia Art: Ahnfeltia plicata (Sjøris)
| Dersom du tek algen mellom fingrane, kjennest han stiv og fast ut, som svært tynne kvister. Han er mørk brun til svart. Algen har uregelmessig forgreining, 5 – 20 cm og utsjånaden kan variere mykje. Fleire individ kan henge saman i store matter. På sterkt soleksponerte stader eller når algen skyllast på land blir fargen avbleka og gulaktig. |
Tang (Fucales) |
![](/innsendt/bilder/vedlegg/32826/50c6559530c85/bl__retang_1200x900_280_1e0.jpg) Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang)
| |
Tarmgrønske (Ulva intestinalis) |
![Tarmgrønske](/innsendt/bilder/vedlegg/22166/581c67d040304/tarmgronske_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Ulvales Familie: Ulvaceae Slekt: Ulva Art: Ulva intestinalis (Tarmgrønske)
| Tarmgrønske er svært vanleg i fjørepyttar og er elles vanleg i fjøra frå verna til middels utsette stader. Når du finn ein grøn alge som er litt bladforma, kan du sjekke om han er hol. Er han det, kan du gå ut frå at det er tarmgrønske. Han liknar ofte på figuren. Dersom algen ikkje er hol, sjå på havsalat. |
Vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) |
![Grønndusk](/innsendt/bilder/vedlegg/22163/5745aa4d94bb8/gronndusk_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger) Klasse: Chlorophyceae (Grønnalger) Orden: Cladophorales Familie: Cladophoraceae Slekt: Cladophora (Grønnduskslekta) Art: Cladophora rupestris (Vanlig grønndusk)
| Arten er ein av dei få som kan bestemmast overflatisk, spesielt på den kraftige mørkegrøne fargen. Den gjerne tett buskete, men kan òg finnast utstrekt på fjell, t.d.under Grisetang. Vanleg grøndusk er ein vanleg art som du kan vente å finne. |
Ålegras (Zostera marina) |
![Ålegras](/innsendt/bilder/vedlegg/48592/574421bb4dbf0/alegras_280_1e0.jpg) Bilde: Stein Mortensen | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Klasse: Liliopsida (Enfrøblader) Familie: Zosteraceae (Ålegrasfamilien) Slekt: Zostera (Ålegrasslekta) Art: Zostera marina (Ålegras)
| Ålegras ser ut som vanleg, 1/2 – 1 m høgt gras som veks på sand-muddarbotn og har røter som vanlege planter. Fargen varierer frå gras-grøn til blass gulbrun. På 1930 – 1940 tallet blei ålegras nesten utrydda på grunn av ein soppsjukdom, men i dag veks ålegraset igjen på mange av dei gamle veksestadane. |