Artsinformasjon

Denne sjøfuglen finnes både i Atlanterhavet og i Stillehavet, hvor den er knyttet til den nordlige kalde farvannene. Den har øket enormt i antall i Atlanterhavet, og spredt seg til nye hekkeplasser ettersom bestanden økte. Den hekket første gang på Runde i Møre & Romsdal rundt 1920. I dag er Runde fremdeles den eneste store kolonien i Norge. Havhesten har imidlertid spredt seg også sørover til Rogaland og nordover til Finnmark.

Havhest hekker helst i typiske fuglefjell, oftest på klippeavsatser eller svært bratte gressbakker. Utenom hekkesesongen tilbringer havhesten livet på det åpne havet, og sees normalt aldri innaskjærs. I kraftig pålandsvind kan den imidlertid forekomme i enorme antall like inntil land. Havhesten utnytter fiskeflåten godt, og forekommer ofte i tusentall rundt fiskebåter.

Kjennetegn: Svart på hode og bryst, hvite kinn, hvit buk og lang mørk stjert. Hunnen er litt mer blass i fargen enn hannen.

Utbredelse og habitat: Linerla trives i lag med mennesker, og er ofte å finne i nærheten av bebyggelse. Områder den unngår er homogene og ubebodde miljøer. Arten finnes utbredt i hele landet, fra kyst til høyfjell (1500 m.o.h.).

Forflytninger: Linerla er et av de første sikre vårtegnene. De første kommer til Norge allerede i mars, men mesteparten ankommer i april. Om høsten drar de ut av landet i september og oktober. Noen få individer prøver å overvintre hvert år, men de fleste trekker nedover mot Sør-Europa og Nord-Afrika.

Næring: Maten består av insekter og andre småkryp.

Hekkebiologi: Linerla gjemmer reiret sitt bort i hulrom. Den bygger reiret sitt av fjær, tørt gress og hår. Fem til seks hvite egg med brune flekker blir lagt mot slutten av april og i mai. I løpet av en hekkesesong kan de gjerne ha to kull. Eggene klekkes etter 14 dager, og ungene flyger ut etter to nye uker i reiret.

Det mange ikke vet er at det er fullt mulig å lage fuglekasser til linerla. Den finner normalt passende hekkeplasser overalt der den kan stikke seg litt bort, under takstein, i murer osv. En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt. De kan også bruke store kasser som er tilpasset ugler og ender.

Steinskvetten har fått navnet fordi den ofte hopper raskt og nervøst rundt i det åpne landskapet der den vanligvis holder til. Du kan gjerne se at den neier med kroppen og slår stjerten i været. Stjerten er svart og hvit, ryggen brå eller brun. Over øyet har den en hvit stripe.

Teist fins langs hele norskekysten. De største konsentrasjonene har vi fra Mørekysten og nordover. Teisten lever stort sett av fisk, som den finner i grunne sjøområder langs kysten. Om vinteren finner vi teisten fordelt langs hele norskekysten, kanskje tettest i Møre og Romsdal, og Trøndelag. Hekkingen, som foregår inne i steinurer, starter i mai.