Artsinformasjon

Alle dyrene i denne slekten er store og kraftige. Dyr som har fått betegnelsen sp. er for unge til å bestemmes, men det dreier seg trolig om M. viridis eller M. gigas.

Kjennetegn: Kroppsformen er relativt kort og kompakt. Tre karakterer skiller denne arten fra D. longispina som den ofte sameksisterer med: Øyet er noe mindre, hodet har en mer avrundet form mens bakspinen er kortere enn hos D. longspina. I tillegg kan kloa på bakkroppen brukes som en sikker karakter til å skille de to artene. D. pulex har et varierende antall grove pigger festet ved basis av kloa der de ytterste er mer markante en de innerste. Liksom D. magna har D. pulex en rød farge. Den kan bli større enn D. longispina, men mindre enn D. magna.

Lengde: 1,0 -3,3 mm (hunn), 1,0-1,8 mm (hann)

Utbredelse: Arten er vanlig i fisketomme grøfter, pytter og temporære dammer og koloniserer disse tidlig. Selv om den er funnet i hele landet er de fleste funnene gjort i Oslo-området. Nesten alle lokalitetene har pH > 7,0 og kan karakterises som svært næringsrike.

En av våre vanligste hoppekreps i strandsonen. Den forekommer over hele landet. Lever blant all slags vegetasjon på grunt vann, også i stilleflytende elver. Arten er euryøk, og lever både i rent, eutrofiert, og forsuret vann.

Nokså vanlig form i makrofyttbeltet i innsjøer. Den kan også finnes litt dypere. Den finnes over mesteparten av Norge, men utbredelsen er ikke godt nok kjent. En euryøk art med vide toleransegrenser mht vannkjemi ( pH, salinitet, etc.).

En svært euryøk art som finnes i mange typer innsjøer og dammer. Utbredt over store deler av Europa, Asia og Afrika, og finnes i hele Norge. Lever helst i vegetasjonsbeltet langs stranden. Ved hjelp av et par spesialiserte børster på antennene kan de henge seg fast med ryggsiden mot vannplantene, mens de filtrerer små partikler fra vannet.

Kun tidligere funnet i Nordland. Lever blant plankton i dammer.