Artsinformasjon

Alkekongen er en høyarktisk art som ikke hekker langs norskekysten. Vi finner den derimot som hekkefugl på Svalbard, der den er øygruppas vanligste art med et sted mellom 400 000 – 1,6 millioner par. Ellers har man kolonier på Grønland, Island, og østover i Russland. En utpreget kolonifugl som legger egg i juni. Alkekongen er vår minste alkefugl, og den lever av mindre næringsemner enn de andre. Så og si all næring er ulike planktoniske krepsdyr som fanges ved dykking. En sjelden gang kan de også ta småfisk. Alkekongene på Svalbard overvintrer stort sett østover mot Grønland, og tildels Island. Vi finner en god del fugler langs vår kyst vinterstid, men dette er trolig for det meste russiske fugler. I april ankommer de hekkeplassene, og koloniene blir forlatt straks etter at ungene har hoppet ut av reiret i august.

Utbredelse: Silanda har en cirkumpolar utbredelse, og finnes i et bredt belte i nord-sør utstrekning. Den unngår kun de mest ekstremt arktiske områdene. I Norge har silanda en utbredelse hovedsakelig knyttet til kysten, men den finnes i enkelte områder med gode bestander også i innlandet. Vinterstid finnes silanda stort sett mellom holmer og skjær over alt, med størst konsentrasjoner langs kysten av Trøndelag og Nordmøre.

Habitat: Den er meget tilpasningsdyktig, og hekker både i saltvann og ferskvann og fra den ytre kystlinjen til 1000 m.o.h. Den er mest tallrik i beskyttede saltvannsbukter, gjerne i brakkvann ved elvemunninger.

Hekkebiologi: Ofte plasseres reiret i terne- og måkekolonier, der den rugende fuglen får god beskyttelse mot predatorer. Etter hekkingen samles ofte silanda i store konsentrasjoner i fiskerike områder for å myte, viktige myteområder finnes særlig på kyststrekningen Møre & Romsdal til Nordland.

Næring: Silanda lever av småfisk, og foretekker områder med klart vann siden den jakter under vann ved hjelp av synet. I motsetning til de fleste dykkende andearter, bruker de beina i tillegg til vingene for å få framdrift under vann.