|
 |
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Flate døgnfluenymfer (Ephemeroptera Samlegruppe) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Ephemeroptera (Døgnfluer) indet: Ephemeroptera Samlegruppe (Flate døgnfluenymfer)
| Data i denne gruppen omfatter flate nymfer registrert på det tidligere Bekkisprogrammet. |
Fåbørstemark (Oligochaeta) |
 Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark)
| Fåbørstemarkene (Oligochaeta) har børster eller tynne hår på alle kroppsledd. Børstene er ikke alltid like lette å se, f. eks. hos meitemark. Det finnes mange arter både i ferskvann og på land. De landlevende holder seg gjerne på litt fuktige steder, og kan derfor påtreffes i vannkanten uten egentlig å høre hjemme der. |
Vannmidd (Hydracarina) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Chelicerata Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr) Orden: Acari (Midd) Underorden: Hydracarina (Vannmidd)
| Vannmidd er en gruppe med mange navn, de blir kalt både Hydracarina, Hydrachnidia og Hydrachnellae. De er små (1-5 mm), runde edderkoppdyr som er lette å kjenne på at de har uleddet kropp og åtte bein. Vi har ca. 150 arter vannmidd i Norge, men i andre deler av verden finnes det over 5000 arter i denne gruppen. På sørligere breddegrader lever de i de fleste typer ferskvann, fra store elver til hulrom i trær. I Norge lever de fleste middlarver som parasitter på insekter, mens de voksne middene er frittlevende rovdyr som spiser både insekter og andre evertebrater. Noen arter finnes i dyreplanktonet, andre er bunndyr. Mange vannmidd har fine farger og mønstere på kroppen som er spennende å studere i stereolupa. De lever i innsjøer og bakevjer i elver og bekker. |
|
|
 |
|