Artsinformasjon

Enkle celler, bentisk eller planktonisk, vanligvis frittlevende. Finnes i de fleste vannforekomster, også i fuktig jord. Spesielt vanlig i næringsrike vann, og tolerant for forurensning og høyt nitrogeninnhold. Mange arter i slekten.

Rhodomonas som er svært vanlig i alle vanntyper. Cellestørrelsen er rundt 10 my.

Spoleformede, svært smale celler i knipper. Vanlig i næringsrike vann.

Enkeltcellene vil etter deling hene de sammen i lengderetningen. Lengde ca.60 my

Slekten Staurastrum har horn eller utvekster og celleveggen er taggete. Myrvann har rik forekomst av denne slekten. Cellen tar seg helt forskjellig ut alt etter som en ser den fra siden eller ovenfra.

Bildet viser arten, Anabaena affinis, som har helt rette tråder med tønneformede celler. I midten av kjeden ser du en hvilecelle. Den er mye større enn de andre cellene. (Heterocyster er ikke med på bildet). De vegetative cellene har en størrelse på 4-8 my.(1my=1/1000mm). Denne arten kan danne vannblomst sammen med andre arter av Anabaena i eutrofe miljø.

Vanlig slekt. Cellene for denne slekten er opp til 40-60 my.

Oocystis danner autosporer. Bildet viser tre ellipse-formede autosporer som ligger innenfor en kraftig morcellevegg. Autosporene frigjøres ved at morcelleveggen sprekker opp.

O.lacustris har elliptiske celler som finnes i ovale kolonier. Cellelengden rundt 10 my.

En av de mest karakteristiske artene i oligotrofe vann.

Slekten Mallomonas omfatter enkeltlevende frittsvømmende flagellater hvor cellen er dekket av silisiumskjell med nålelignende utvekster. Det gir et hårete utseende i lysmikroskop. De enkelte artene har spesiell utforming av skjellene og artsbestemmelse kan derfor bare skje ved bruk av elektron-mikroskop. Arter innen slekten forekommer i ulike typer vann. Størrelsen på cellen varierer fra 20-60 my, alt etter art.

Slekten Microcystis danner store kolonier med svært små celler (3-7my) som er omgitt av slim. Koloniene består av tusenvis av celler og kan anta svært uregelmessig form. Cellene inneholder gassvakuoler (som ikke er synlig i mikroskop), og det gjør at koloniene kan flyte opp til overflaten. Forekommer i alle vanntyper.

Bildet viser typisk buskformet koloni.

Denne slekten Eudorina har kolonier, oftest med 32 celler. Cellediameteren variere rundt 12-24 my, hele kolonien kan bli opp til 200my. (1my=1/ 1000mm).

Cellene er kuleformede og frie fra hverandre. To flageller på hver celle. Svært vanlig i planktontrekk i ulike vanntyper. Slekten Eudorina har mye til felles med slekten Pandorina og kanskje blir disse slektene slått sammen i framtiden.

Grønnalge-slekten Pediastrum er lett kjennelig. Kolonien danner en stor flat skive hvor de enkelte cellene er tydelige og hvor randcellene er annerledes utformet enn cellene i midten. Diameteren kan bli over 200 my.
Bildet øverst er tatt fra fiksert materiale og her er celleveggen tydelig. Noen celler er uten innhold og de har to tydelige pyrenoider. Pyrenoidene har med stivelsesproduksjonen å gjøre. Vanlig forekommende slekt i eutrofe vann.

Danner stjerneformede kolonier. Cellene er festet til hverander i enden. Dette er en av de vanligste kiselalgene i ferskvannsplankton.

Cellelengde til Asterionella formosa er 40-80my.

Fragilaria crotonensis brukes ofte som indikatorart på eutrofe vann. Cellelengde til Fragilaria crotonensis 40-170my.

Denne kiselalgen er svært vanlig i ferskvann hvor den danner karakteristiske kjeder. Cellene har tydelige mellombånd. Størrelse
12-50 my

Tabellaria flocculosa har celler som er firkantede.