Artsinformasjon

Kjennetegn: Alm er lett å kjenne igjen på de nokså store og skeive bladene som er dobbelt sagtannet. De er sterkt rue av stive hår på oversiden. Bladene sitter i to rader på greinene og treet blir derfor bygd opp i etasjer. På avstand kan man kjenne igjen treet på dette. Frukten har breie vinger som likner på papir.

Voksested: Alm er kravstor både når det gjelder jordbunnen og varme. Det er i bratte, sydvendte lier vi finner det meste av edelløvskogene i dag.

Utbredelse: Alm vokser i det meste av Sør-Norge. Det er likevel ikke et vanlig tre og almeskog finner vi bare på små områder. I varmetiden for 7000-4500 år siden var disse skogene mye vanliger.

Anvendelse: De fleste gamle almetrærne våre har ikke sin naturlige slanke høye form, men bærer preg av lang tids lauving. Stammen er kort og mange sidegreiner står opp fra hovedstammen. Almeløvet var det beste løvet dyrene fikk. Almebarken ble brukt til å blande opp mel. Almeved er brun og hard og ble bl.a. brukt til ski og andre nyttegjenstnader.

Kjennetegn: Ask er et stor tre som kan bli 15-20 m høyt. Bladene er ulikefinnet med 3-6 par finner. Stammen er rett og barken grågrønn. Vinterknoppene er svarte og hårete. Blomstene er svartfiolette i tette klaser. De blomstrer før løvspretten ut i mai. Nøttene er flate, skruforma med en vingekant.

Voksested: Ask hører til edelløvtrærne våre og krever dermed både god moldrik jord og varme. Du finner den derfor ofte i sørvendte lier og berg, og gjerne litt fuktig.

Utbredelse: På Østlandet inn til Hedmark og i kyst- og fjordstrøk til Nord Trøndelag er den vanlig. Lenger nord er den plantet og siden forvilet seg.

Formering: Både pollen og frø blir spredt med vinden.

Anvendelse: Askeveden er seig og egner seg godt til redskap og møbelvirke. Tidligere ble asketrærne lauvet. Trærne får da en annen form, stammen er kort og sidegreiner som får vokse 5-10 år før de blir kuttet, står ut fra toppen av hovedstammen. Løvet på asketrærne var godt tileggsfôr for husdyrene.

Dyrket eple er et hybridkompleks som sannsynligvis består av flere europeiske og asiatiske arter. Epletrærne har grove kvister uten vedtorner. Bladene er runde eller hjerteforma med hår på undersiden og bare litt håret på oversiden. Villapal sine blad er glatte. Eplene er store og søte. Epletrær er dyrket i lavlandet.

Kjennetegn: Stor busk eller tre (3-12 m) med mørk bitter bark. Bladene er bredt lansettforma eller avlange fint kvasstannet. De lange hvite blomsterklasene med sin karakteristiske lukt, blomstrer etter løvspretten i mai-juni. Etter blomstring utvikles klaser med små svarte steinfrukter som er nokså sure. I fjellet og nordpå er heggen buskformet, og blir ofte satt til en egen underart.

Voksested: Du finner gjerne hegg i kratt eller løvskog nær elver eller bekker på steder uten for mye sol.

Anvendelse: Treverket er sterkt og seigt og egnet til dredreiing. Det er imidlertid mindre egnet til ved da det er vanskelig å kløyve. Fruktene har vært brukt til vin og likør.

Kjennetegn: Kjennes igjen på de runde, buttkantete bladene med litt store tenner som skjelver ved det miste vindpust. Det gjør de fordi bladene sitter på lange, flate bladskaft. Barken er blank og gulgrønn.

Levområde: Osp er vanlig i skog og tørre lier i hele landet opp til 1200 m. Den er lyskrevende og blir skygget ut hvis den får konkurranse fra høyere trær. Osp var blant de første trærne som vandret inn i Norge etter istiden.

Formering: Den setter mye rotskudd og utløpere og formerer seg vegetativt på denne måten. Tette ospekratt kan derfor være svært vanskelig å rydde.

Anvendelse: Barken ble tidligere ble brukt til dyrefôr og osp alltid vært et viktig tømmertre til ulik bruk, i vår tid f. eks til fyrstikker.

Kjennetegn: Femdelt blad med noen få, spisse tenner. Bladene blir ofte røde om høsten. Bladskaft og unge greiner har melkesaft. Spisslønn blomstrer på bar kvist og blomsterkvastene står rett opp. Fruktene (“nesene”) har “helikoptervinger”, og vinkelen mellom de to vingene er over 90 grader.

Voksested: Trærne vokser raskt på god jord i tørre skoger og urer.

Utbredelse: Spisslønn er viltvoksende på Østlandet og nedover Sørlandet, men den danner ikke store skoger. Ellers er den plantet nord til Troms og har spredt seg i alle fall i Nord Trøndelag muligens opp til Nordland.