Artsinformasjon

Kjennetegn: Lett kjennelig på sine 3-4 cm lange ører. Større øyne enn våre andre flaggermusarter. Lange rygghår, gråbrun overside, gulhvit underside. Ungdyr mer grålige. Brede vinger. Kroppslengde 42-53 mm, hale 37-55 mm, underarm 37-42 mm og vingespenn 23-29 cm. Vekt 5-12 gram. Langsom, jevn flukt. Kan stille i luften. Nattaktiv.

Habitat: Finnes i hele Europa unntatt Hellas. Nord-Afrika og Asia til Japan og sørover til Pakistan. I Norge under skoggrensen på Øst-, Sør- og Vestlandet, samt ved Trondheimsfjorden. Trives i halvåpent skog- og kulturlandskap, også i hager og parklandskap i byer. Dagleier i større bygninger, men også i grotter og bergsprekker. Vinterdvale (oktober-mai) nær sommerområdene enkeltvis i sprekker eller fritt på bergvegger i gruver, grotter eller fuktige kjellere.

Næring: Jakter vanligvis i 2-6 meters høyde mellom trestammer eller mellom busker og hushjørner. Tar store insekter som nattsommerfugler, vårfluer, stankelbeinmygg og biller. Også edderkopper, vevkjerringer og saksedyr.

Formering: Hunner kjønnsmodner i andre leveår. Ynglekolonier med inntil 25 (i enkelte fall 50) hunner. En unge (i sjeldne fall to unger) fødes i siste halvdel av juni.

Kjennetegn: Mørkebrun til mørk bronsebrun overside. Ryggens hårspisser lyse som gir dyret et glinsende preg. Hvit til svakt gulhvit underside. Unge dyr har gråere pels. Ørene når nesten snutespissen når de bøyes framover. Rødlig til lys brun ansiktshud. Nokså store føtter med kraftige tær og klør. Kroppslengde 45-55 mm, hale 31-44 mm, vingespenn 23-27 mm, underarmslengde 33-41 mm og vekt 6-15 gram. Nattaktiv.

Habitat: Finnes i hele Europa (med unntak av Balkanlandene), videre østover til Japan. I Norge spredt i lavlandet på Sør- og Østlandet nordover til Rendalen. Sporadisk på Vestlandet. Knyttet til kulturlandskap og skogsterreng med dammer, tjern og stilleflytende elver. Jakter over vann (5-30 cm høyde) med raske vingeslag og langsom flukt. Dagleier om sommeren hule trær eller under broer. Vinterdvale fra september til mai enkeltvis i huler, grotter og gruver.

Næring: Insekter som klekkes i eller på vann, eller som svermer lavt over vann. Mer enn 50% av dietten består av tovinger, da særlig fjærmygg og stankelbeinmygg.

Formering: Kjønnsmodner trolig i første leveår. Ynglekolonier vanligvis med 20-50 (opp til 200) hunner. En unge fødes i juli.